Dølle-hatt

.


De som kjenner meg vet at jeg har et noe anstrengt forhold til korps. For meg er det med korps ganske mystisk - jeg skjønner at det må være noe helt spesielt, noe jeg ikke vet om eller forstår.

Joda, jeg kan forstå at folk vil ha en sosial aktivitet, men jeg skjønner ikke hvordan de holder ut musikken. Og etter å ha hørt diverse juniorkorps opp gjennom åra, skjønner jeg ikke at ikke de som spiller der slutter, når de må gjennom den fryktelig fasen med grusomme marsjer de ikke klarer å spille. Og jeg skjønner ikke at de ikke har storesøsken som tvinger dem til å slutte for å slippe å høre all øvinga.

Musikken er den ene tingen som gjør at jeg ikke skjønner at noen orker å gå i korps. Det andre er klærne. At ungdom helt frivillig, eller i alle fall nesten frivillig, hver 17. mai ifører seg uniformer som ser ut som om de ble sydd i Øst-Europa på 1970-tallet er i alle fall uforståelig, og gjør meg enda mer sikker på at det er noe med korpslivet jeg ikke forstår, noe hemmelig, spennende og morsomt.

Men kanskje jeg er et skritt nærmere innsikt i det nå, etter at jeg fikk min helt egne korpshatt i julegave. Den lå i en eske merket med "Dette er en veldig stygg gave", og den er ikke pen, korpshatten min. Det finnes faktisk en egen facebook-gruppe for folk med sånne hatter, "Dølle-hattene" heter gruppa, og der er jeg medlem. Fram til nå har jeg vært det eneste medlemmet som aldri har hatt en sånn sak på hodet, og overgangen er stor til å eie sin helt egen.

Jeg kommer sikkert til å gjøre skam på den, for det følger sikkert med regler for når og hvor man skal bruke den. Jeg prøver å finne ut av det, og har prøvd å ha den på av og til, jeg prøvde å si at det var en TV-hatt, men ingen av de andre som bor i mitt hus klarte å se på TV så lenge en med dølle-hatt var i rommet, så jeg må finne et annet bruksområde.

Og kanskje dølle-hatten min på mystisk vis vil gi meg innsikt i korpslivet, eller i alle fall være inngangsbillett til en fest med andre damer med dølle-hatter.... Eller kanskje jeg må vente enda lenger før jeg blir innvia i hemmelighetene, og at hatten bare er første trinnet på en stige, og jeg kanskje f.eks. får hansker til neste år. Jeg vet ikke, og foreløpig leiter jeg etter anledninger som gjør det naturlig å iføre seg en dølle-hatt.
.