... eller kanskje det har bodd flere hunder her. Kanskje de som bodde her var riktige hundemennesker, og alltid hadde hund, en hund som tusla rundt i den store hagen, snuste på ting og passa på huset.
Kanskje det var en hund som ble brukt til andre ting, kanskje en jakthund, en harehund, kanskje. Kanskje det var en snill hund, en som likte at de som gikk forbi stoppet opp og tok en prat, mens den sto der og nikka og logra med halen sin. Men ikke hvis en hare kom forbi, da var den ikke snill.
Det er lenge siden noen bodde her, både hunder og mennesker. Det finnes fortsatt kanskje noen som husker hunden og menneskene. Eller kanskje ikke. Kanskje de er glemt av alle. Det gjør ingenting. De vet ikke det. Og sporene er her, som viser at de var her en gang. Hundehuset er her, og minner om at det var en hund her en gang. Og til og med når det forsvinner, har det vært en hund her, og mennesker. Selv om alle i hele verden glemmer dem, har de vært her. I virkeligheten. I en annen tid.
.
