Edderkoppbesøk og lat katt

.

I gamle hus bor det gamle edderkopper. Eller, i alle fall store edderkopper. Sånn som denne, som spankulerte forbi på gulvet.


Og, hallo! Det er sånne ting jeg har katt til, å fange ubudne gjester som tar seg til rette.

Akkurat det tar Hroar med knusende ro. Han kastet et blikk på edderkoppen, rørte den forsiktig med poten, skvatt, og trakk seg tilbake.

Og der ligger han i trappa, og tar livet med knusende ro.
Og edderkoppene leder en - null over Hroar.

.

Humlefest

.

I hagen min vokser det lavendel. En hel liten hekk, faktisk, og jeg har laga den sjøl. Jeg tok stiklinger av en gammel, sliten lavendelplante, og vips, mange nye. Trives gjør de, også.

Trives gjør også humlene. De har fest hver dag, så lenge lavendelen blomstrer. De brummer rundt, og ser ut som om de er i ferd med å fly hverandre ned rett som det er.

Hadde jeg vært insekt, hadde jeg sikkert vært humle. Liten, rund og dårlig til å fly....


.

Ubudt gjest på kjøkkenet

.

OK, jeg liker å ha gjester. Jeg pleier ikke å kaste dem ut, og jeg pleier i alle fall ikke å knuse dem.

Men når digre edderkopper kommer på besøk, er jeg ikke veldig fornøyd. Det er greit at det finnes edderkopper i verden, men de trenger ikke å se på meg når jeg vasker opp....

Og nei, jeg knuste ikke denne gjesten, heller. Det trengte jeg ikke. Pandapus var heller ikke fornøyd med inntrengeren. Eller, forresten, kanskje. Hun spiste ham, i alle fall...
.

En fin dag for bier...

.

... og for blomster. Og for barn som vil løpe barbeint. OK, både biene og barna må passe seg litt for hverandre, for dagen er ikke like fin for den som tråkker på en bie.

Det er en fin dag for han som vil sitte i skyggen og lese bok, og for hun som vil spise is. Det er en fin dag for kjærestepar som har fri og som vil rusle på varme svaberg mens de leier hverandre og snakker om ingenting.

Det er en fin dag for den som vil sitte på kafé og lage små historier om menneskene som går forbi. Og det er en fin dag for den som vil dagdrømme seg bort fra virkeligheten.

Det er en fin dag for å gjøre sakte, gode ting. Det er en fin dag å ikke rekke bussen, sånn at man kan stå på busstoppet og gjøre absolutt ingenting. Og mens man gjør det, kan man høre på biene, de høres fornøyde ut. Og blomstene ser ikke ut som om de har det så verst, de heller...
.

Biller svermer i hagen min

 .

Noen svermer i hagen min. Det er tusenvis av dem, de flyr like over gresset og de er i buskene. Det kan se ut som om de bare virrer rundt, uten mål og mening, men ser man nærmere etter, ser man at de har et mål: de skal overta jorda, eller i alle fall hagen min.

Dette er svermeri. De svermer rundt hverandre, stopper opp i et par sekunder på et blad i en busk, parrer seg, og svermer videre til neste bille. Jeg vet ikke helt hva de gjør i gresset, med gru tenker jeg at de kanskje legger egg og blir til enda flere.

Ikke vet jeg hva denne billa gjør til vanlig, heller. Er det en snill bille som bare flyr rundt og er vennlig? Eller er det kanskje luftas svar på iberiasneglen, som har til hensikt å spise opp hagen min? Jeg aner ikke. Jeg kan ingenting om biller. Jeg har ikke lyst til å kunne noe om biller, heller, men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å leite i en billebok og se om jeg finner noen som likner på de som har invadert hagen min....
.

Sommerfugldager

.

De gjentar seg hvert år, sommerfugldagene. Noen dager i august er verden full av sommerfugler, i alle fall min lille verden. I hundetall kommer de, og koser seg på den store sommerfuglbusken vår.


Når de ikke henger rundt på busken ligger de i grusen eller hviler seg på husveggen. Det hender vi må stoppe bilen og slippe ut sommerfugler som har kommet seg inn og som gjerne vil på bytur. Og vi må jage dem ut av huset, forsiktig, uten å skade de skjøre vingene. Og de dagene det er sommerfugldager må vi se hvor vi setter føttene.


Dronningkatten liker også sommerfugldager. Hun ligger under den største sommerfuglbusken, og av og til strekker hun ut en labb og fanger en sommerfugl, som hun så spiser med noe som ser ut til å være stort velbehag. Vi andre nøyer oss med å se på dem.

Og etter sommerfugldager kommer gresshoppenetter, med gresshoppespill overalt vi beveger oss. Katten liker gresshopper, hun også...
.

Humla suser...

.


Noen ganger tenker jeg at jeg nok er litt som ei humle når jeg er ute i hagen min, suser rundt, og vet ikke helt hvor jeg skal. Jeg luker litt rundt en blomst, så litt rundt en annen, før jeg surrer videre, prøver å ikke kræsje i brennesle, før jeg setter meg ned igjen.

Armene mine er litt for små for den store hagen min, akkurat som at humlas vinger heller ikke passer den helt.

Men vi klarer oss, både humla og jeg, der vi surrer rundt, og tar avstikkere innom blomster vi synes er fine, vi klarer oss, med de vingene vi har, og det vi ikke får til, får vi overlate til de med større vinger og større armer.
.