Huset som ikke sover...

.

Jeg har sagt det før, at jeg bor i et hus der det nesten alltid er mulig å treffe et våkent menneske. "Egentlig trenger vi ikke så mange senger", sa mannen min her en dag, "det står jo alltid en ubrukt seng et sted selv om alle er hjemme."

Jeg er våken og tegner små damer som bærer ting, og når jeg ikke gjør det, leiter jeg etter jula. Ei jeg kjenner fortalte meg at hun fant jula i kjelleren, selv holder jeg en knapp på at jula bor i skapet under trappa.

Jeg bor i huset som ikke sover, og forleden natt ble jeg jaget ut av kjøkkenet av husets 18-åring, han sier at mellom klokka 0400 og 0600 er kjøkkenet hans. Han romsterer rundt og koker ting, jeg romsterer rundt og leiter etter jula.

De gangene noen ringer meg tidlig om morgenen og lurer på om jeg har stått opp, vet jeg ikke alltid hva jeg skal si. Har man stått opp hvis man ikke har lagt seg? Om jeg sier nei, høres det ut som om jeg er i senga uten å ha stått opp - det er jo ikke riktig det heller.

"Våken, på en måte", skal jeg si neste gang noen spør, da trenger jeg ikke å forholde meg til uttrykket stå opp - norsklærere kan bruke veldig mye tid på å tenke over ord og uttrykk. "Våken, på en måte". Akkurat sånn kjennes det ut.

.

Firmanavn og sånn

Forleden dag så jeg en firmabil med logoen til Servix Plantedekor. Det høres ganske gøy ut å jobbe med plantedekor, og i tillegg var navnet i seg selv morsomt. I alle fall for de av oss som av og til har underlivshumor, og som vet at cervix er det samme som livmorhals, og det gjør vel de fleste voksne damer i alle fall.

Og jeg tenker at hvis noen hadde kontaktet meg og sagt at de var fra servix, tror jeg nok at jeg hadde begynt å fnise...

Så liker jeg ting som har med ord å gjøre, og jeg vil anta at andre som også har litt kjennskap til både latin og anatomi trekker litt på smilebåndet når servixmannen kjører forbi...

Apostrof - nei takk

OK - jeg er kanskje ikke lærer mer, men kanskje det er sånn at hvis man først har hatt som jobb å rette skrivefeil, klarer man ikke å la det være. Og jeg er ingen fanatisk retter, absolutt ikke, og jeg er heller ikke verdensmester i rettskriving. Likevel, selv om jeg skriver feil både titt og ofte, vil jeg påberope meg retten til å bli irritert og sur av alle apostrofene som sniker seg inn i skriftspråket. Det er sånn at som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk - det heter altså ikke Stine's stikkelsbær eller Jorunn's jordbær - det heter STINES STIKKELSBÆR og JORUNNS JORDBÆR. Det kan derimot hete Vigdis' vesle verden, eller Liss' lisser.... Tror du jeg tuller? Hos språkrådet står det enkelt og greit om bruk av apostrof i norsk rettskrivning. Og siden det stort sett aldri skal være apostrof, er det sikreste å la det være. Så slipper mann å stifte bekjentskap men norsklærerens rødpenn, man kan ringe til Hansens rørleggerfirma, og mens man spiser maten sin på Kåres kafé, kan man kikke i avisa og kanskje lete etter en ordelingsfeil man kan irritere seg over....