I mormors hylle står Skattkista, et konversasjonsleksikon fra 1953. Når mormor sover, gjør jeg som da jeg var liten og kjedet meg; Jeg leser i leksikon. Det er kanskje derfor jeg fortsatt sitter inne med en del kunnskap man ikke får særlig bruk for i hverdagen, jeg vet for eksempel hvor lang en rev kan bli....
Ok, faktakunnskapen man kan hente fra et leksikon fra 1953, er det så som så med. Men man kan finne ut mye om hvordan folk tenkte i 1953. Den gangen var neger fortsatt et vanlig ord, og man hadde begynt å bli bevisste på utbyttingen av arbeidskraft i Afrika. I Artikkelen om Afrika, står å lese:
Når damene i de europeiske storbyene sitter og drikker sjokolade, tenker de nok ikke på negeren som har samlet kakaofruktene. Musikeren som farer over tangentene på pianoet, glemmer transporten av elfenbein på en sår negerskulder. Kreftpasienten som får radiumbehandling, veit ikke at det er mange harde negerdagsverk som har gjort det mulig å skaffe radium.
Det er merkelig å lese. Ikke bare det at det står neger, men like mye hvor utmalende beskrivelsene er. Jeg regner med å gå på skattejakt i Skattkista flere ganger....
.
