onsdag 30. mai 2012

Å klappe katter...

.
Alle som kjenner meg, vet at jeg både bærer og klapper mye på katter. Noen ganger gjør jeg det med liv og lemmer som innsats, siden en av kattene som bor hos meg er av den mer mannevonde typen. Men klappe de skal jeg, og det gjør jeg hver eneste dag.

Og det greie med å være katteklapper, er at man treffer alltid en katt å klappe på når man er borte fra sine egne. Da jeg var i Tyrkia, mysset det av klappekatter. Klappekatter er vanskelige å fotografere, siden de har en tendens til å stikke snuta si opp i andres saker, som f.eks. et kamera. Jeg tror det finnes to typer katter, noen man kan klappe, og noen man bare kan se på.

Denne katten klappet jeg faktisk også. Etter jeg hadde tatt bilde av den. Jeg burde skjønt at den egentlig ikke var noen klappekatt. Den beit meg.





Klok av skade, bare så jeg på de kattene som lå helt stille etter det. Selv om de så snille ut.




Dette er Sides svar på Hroar. Han var møkkete, og preget av å ha sloss med noen som var større enn seg. Hroar liker å ligge i gangen å gnage på sko. Denne katten voktet en skobutikk.




Den prøvde jeg ikke  å klappe.
.

Når jeg får god tid om morgenen...

.
Når jeg får god tid om morgenen, skal jeg begynne å re opp senga. Det er langt dit, først må jeg vel lære meg å huske at det er lurt å legge seg om natta, så må jeg lære meg å høre på vekkerklokka. Jeg må sikkert lære meg å være litt mindre morragretten, også. Jeg trur at blide mennesker er flinkere til å re opp senga enn sånne sure som meg, sånne som forlater den varme dyna med sorg hver morgen, og er nærmet bevisstløs den første halve timen etterpå.

Men altså, når jeg får god tid om morgenen, skal jeg re opp senga.
Og ikke bare skal jeg re opp senga, jeg skal pynte den med håndklefigurer, også. Våken, opplagt og glad, skal jeg brette sammen svaner som får stå i min seng når jeg ikke er der selv.




Noen dager, når jeg er lei av fugler, skal jeg kanskje lage et annet dyr. 


  


Men hvis jeg har litt dårlig tid en gang, lager jeg kanskje bare en pen skulptur, helt uten vinger eller bein.





Og hvis jeg får gjester, skal jeg gjøre skikkelig arbeid, med et hjerte hvis det er en jeg setter særlig pris på.




Og de dagene jeg ikke klarer å velge, og har ekstra god tid, lager jeg litt av hvert. Ikke med sukker på, men med blomster på.




Og kanskje jeg avslutter det hele med en fin blomst i do.



Altså, hvis jeg får god tid om morgenen noen gang. Og er blid samtidig...
.

søndag 27. mai 2012

Nesten som på ferie...

.




Det er natt, og det er varmt. Det er så varmt at jeg kan sitte ute på trappa i shorts og røyke og kikke på et og annet dyr som tusler forbi.

For to uker siden satt jeg i deilige Side i Tyrkia, i shorts, midt på natta, og røkte.



Og nå er det så varmt her, at jeg kan late som om jeg er på ferie i mitt eget hus...
Og om jeg tar av meg brillene, og er naturlig nærsynt, ser bygningene i nærheten nesten eksotiske ut, og en og annen valmue blomstrer i min hage, også.
Og på kjøkkenet lukter det fortsatt av auberginene jeg laget middag av, og jeg tenker at jammen er jeg litt heldig, som først hadde ekte varm ferie i mai, og som får fortsette med jukse-ferie hjemme...
.