onsdag 30. mai 2012

Å klappe katter...

.
Alle som kjenner meg, vet at jeg både bærer og klapper mye på katter. Noen ganger gjør jeg det med liv og lemmer som innsats, siden en av kattene som bor hos meg er av den mer mannevonde typen. Men klappe de skal jeg, og det gjør jeg hver eneste dag.

Og det greie med å være katteklapper, er at man treffer alltid en katt å klappe på når man er borte fra sine egne. Da jeg var i Tyrkia, mysset det av klappekatter. Klappekatter er vanskelige å fotografere, siden de har en tendens til å stikke snuta si opp i andres saker, som f.eks. et kamera. Jeg tror det finnes to typer katter, noen man kan klappe, og noen man bare kan se på.

Denne katten klappet jeg faktisk også. Etter jeg hadde tatt bilde av den. Jeg burde skjønt at den egentlig ikke var noen klappekatt. Den beit meg.





Klok av skade, bare så jeg på de kattene som lå helt stille etter det. Selv om de så snille ut.




Dette er Sides svar på Hroar. Han var møkkete, og preget av å ha sloss med noen som var større enn seg. Hroar liker å ligge i gangen å gnage på sko. Denne katten voktet en skobutikk.




Den prøvde jeg ikke  å klappe.
.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar