En god dag å være katt...

.

Dette er en god dag å være katt på - i alle fall for kattene som bor hos meg. Hvis jeg var katt, ville jeg så absolutt likt å bo sammen med meg, og fått maten ferdig servert, og blitt klappet når jeg trengte det.

I dag har kattene ligget urørlige og sett ut som utstoppa varianter av arten. Av og til har de gløtta opp, for å forsikre seg om at alt er som det skal, og Panda har hoppet opp i vinduskarmen og kikket ut flere ganger, før hun har lagt seg tilbake i godstolen.

Hroar har fått katteseng, laget av noe som skulle bli en ullgenser for sikkert 20 år siden. Når noe har ligget så lenge uten å bli ferdig, er det på tide å innse at løpet er kjørt, den UFO'en (unfinished object) kommer aldri til å fly. Da må det enten kastes, eller tenkes nytt. For å strikke ermer 20 år etter, er ikke aktuelt.

Jeg kasta i alle fall delene jeg hadde i vaskemaskinen, krympa de, og sydde de sammen til en katteseng. Tanken var at Panda skulle ligge der og se vakker ut, men Hroar, som egentlig er litt for stor for en seng i størresle medium, har okkupert plassen.

Og der har han ligget i hele dag. Og hadde de ikke vært for snorkelydene og for at han av og til gløtter opp med gule, trøtte øyne, hadde han sett utstoppa ut.

Og jeg tenker at det er godt å være katt. I alle fall for katter som bor hos meg....
.

Engler

.

Her er årets engleproduksjon. Det vil si, de ble strikka og tova i fjor, i romjula. Jeg begynner ofte på julegreier i romjula, da har jeg god tid, og julestemning. Nå varer julestemninga sjelden lenge nok til at jeg får fullført prosjektene, så disse englene har ligget som slappe skall i en pose og sett ut som om de skulle bli noe helt annet enn engler fram til nå.

Nå er de ferdig monterte, de er sydd og stappet, og de har fått hver sin lille pose med tørkete bønner inne i seg, sånn at de kan stå støtt.
.

Jeg lager nisser i november...

.

Jada, det er fortsatt noen uker igjen. Og nei, jeg har ikke blitt en av de tidlig julegale som drar fram pynten tidlig i november. Ikke skal jeg pynte huset mitt med lys, og ikke skal jeg sette opp plastreinsdyr i hagen.

Jeg skal bare lage noen nisser. I fjor solgte jeg flere av nissene mine, sånn at jeg ikke syntes at jeg hadde nok av dem selv, og da julekvelden kom på kjerringa, var det for seint å lage nye. Derfor lager jeg nisser nå. Og jeg selv om jeg nok kommer til å selge noen av dem fra såpebutikken min, skal jeg i alle fall beholde nok av dem til at jeg har en liten nisseflokk hos meg selv.

Nissene er nålefilta, og krever litt mer konsentrasjon enn jeg liker å gi. Jeg liker håndarbeid som ikke krever at hjernen er tilstede, sånn at jeg f.eks kan se på TV mens jeg holder på. Det kan jeg ikke når jeg filter. Eller, jeg kan, men da må jeg være villig til å blø, nålene man bruker er skarpe saker. Det er med på å begrense antall nisser jeg kommer til å produsere, men noen fler enn disse tre kommer det nok til å bli. Jeg må bare huske å kjøpe mer plaster...
.

Nisser i nålefilt

Jeg skulle rydde og vaske til jul. Og pynte. Det gikk ikke så veldig bra, og jeg kan verken skylde på tetonene eller den stakkars lille poselensgutten. Ansvaret er mitt, og bare mitt. Men jeg har i alle fall satt fram tre nisser, og jeg tenker at jeg har blitt ganske god venn med filtenålen nå i desember, og det er jo noe. Det er morsomt å lage disse nissene, ull er et materiale som er godt å ta i, det lukter levende, og figurene som blir formet ser på en måte snille ut. Og så bryr de seg helt sikkert ikke om at jeg ikke har ryddet nok til jul...

Vigdis virkelige verden, og den vesle...

Vigdis virkelige verden er nok prega av at dette er en årstid der det skjer mye, og at mye av det som skjer er slitsomt. For eksempel novemberturen til IKEA med mann - den satt i kroppen en stund. Så var det kunst- og håndverksmessa på Lillestrøm - den satt i beina i mange dager, selv om badesalt for slitne føtter lindra det verste. Og så er det det faktum at jeg befinner meg halvveis i siste året på Det Tverrfaglige Kunstinstitutt, og slettes ikke er i nærheten av å føle meg ferdig, men heller mer halvveis....

Da er det godt at det ikke bare er Vigdis' virkelige verden som teller, men også Vigdis' vesle verden. I min lille verden pusler jeg rundt med små kosedyr jeg har heklet, og finner fram nissene fra tidligere år.

OK - det siste er egentlig ikke helt sant. Vigdis' vesle verden er riktignok koseligere enn Vigdis' virkelige verden, men jeg kan for skams skyld ikke ljuge på meg å ha funnet fram nisser. Her kommer nok julepynten til å komme fram rett før kirkeklokkene ringer jula inn.

Men - noen nisser er det her. Jeg lærte nemlig noe nytt da jeg var på kunst- og håndverksmessa - jeg lærte meg nålefilting. Jeg handlet en nissestartpakke hos noen veldig hjelpsomme damer fra Ullform i Stavanger, og mitt aller første nålefiltprosjekt er nissejenta på bildet her. Hun laga jeg på messas siste dag, mens guttene har blitt til senere.

På messa var også noen veldig hyggelige dansker, de kom fra Kartehuset, som ligger på Fyn. Jeg gikk vel litt mer amok i ullhylla deres enn jeg hadde tenkt til, men ulla var bløt og nydelig å ta på, så jeg måtte eie den. Forhåpentligvis klarer jeg å lage noen ullskulpturer etter hvert... Og jeg vet et sted jeg skal innom neste gang jeg er på min favorittøy, Fyn.