Edderkoppbesøk og lat katt

.

I gamle hus bor det gamle edderkopper. Eller, i alle fall store edderkopper. Sånn som denne, som spankulerte forbi på gulvet.


Og, hallo! Det er sånne ting jeg har katt til, å fange ubudne gjester som tar seg til rette.

Akkurat det tar Hroar med knusende ro. Han kastet et blikk på edderkoppen, rørte den forsiktig med poten, skvatt, og trakk seg tilbake.

Og der ligger han i trappa, og tar livet med knusende ro.
Og edderkoppene leder en - null over Hroar.

.

En veldig skitten katt

.

At Hroar er en skitten katt hele året, vet alle som kjenner ham. Om våren er han ekstra skitten. Da løper han etter damekatter, og er så sliten at han ikke orker å vaske seg.

Noen ganger er han så sliten at han rett og slett hvelver i trappa, og hviler seg før han kommer helt opp. Men ok, han er skitten, og han virker ikke så veldig klok, men han kan i alle fall male høyere enn noen annen katt vi har møtt.
.

Sliten og møkkete hankatt

.

Den som er ute og løper etter damer om natta, må sove om dagen, hvis han skal orke det harde livet.

At han må kjempe for kjærligheten, er tydelig. Han kommer inn, med nye rifter i øret, og små sår rundt om kring. Forleden dag hadde noen tatt en liten bit av hodet hans, også. Hroar er ikke verdens klokeste katt, ikke ser det ut til at han blir klokere av skade, heller. Og at han virkelig står på når det gjelder, er nok sikkert.

Altså, han kommer inn og hviler, og spiser. Vaske seg er han ikke like flink til, etter å ha spist ser han ut til å besvime av utmattelse. Han fyller dagene med sex, mat og søvn, og jeg tror det er i den rekkefølgen.

Vaske seg blir det sikkert tid til senere, og når jeg ser på tilstanden han er i, tror jeg ikke kattedamer kan være særlig kresne.

Hroar hviler...

.

Når man kommer hjem etter en lang natt ute, møkkete og med stram kroppslukt, er det godt å strekke seg ut på sofaen.

Hadde han kunnet lese, er jeg sikker på at han hadde hatt en avis i potene. Nei, vent, han hadde sikkert hatt et pornoblad av varianten "Shaved pussy"....
.

En god dag å være katt...

.

Dette er en god dag å være katt på - i alle fall for kattene som bor hos meg. Hvis jeg var katt, ville jeg så absolutt likt å bo sammen med meg, og fått maten ferdig servert, og blitt klappet når jeg trengte det.

I dag har kattene ligget urørlige og sett ut som utstoppa varianter av arten. Av og til har de gløtta opp, for å forsikre seg om at alt er som det skal, og Panda har hoppet opp i vinduskarmen og kikket ut flere ganger, før hun har lagt seg tilbake i godstolen.

Hroar har fått katteseng, laget av noe som skulle bli en ullgenser for sikkert 20 år siden. Når noe har ligget så lenge uten å bli ferdig, er det på tide å innse at løpet er kjørt, den UFO'en (unfinished object) kommer aldri til å fly. Da må det enten kastes, eller tenkes nytt. For å strikke ermer 20 år etter, er ikke aktuelt.

Jeg kasta i alle fall delene jeg hadde i vaskemaskinen, krympa de, og sydde de sammen til en katteseng. Tanken var at Panda skulle ligge der og se vakker ut, men Hroar, som egentlig er litt for stor for en seng i størresle medium, har okkupert plassen.

Og der har han ligget i hele dag. Og hadde de ikke vært for snorkelydene og for at han av og til gløtter opp med gule, trøtte øyne, hadde han sett utstoppa ut.

Og jeg tenker at det er godt å være katt. I alle fall for katter som bor hos meg....
.

Da det var jul...

.

Også dyra var interessert i pakkene under treet. I alle fall Hroar. Og han var veldig fornøyd med tomme esker, bånd og julepapir. Sånn sett er han grei å ha med å gjøre, og det er i alle fall noe.
.

Hroar snuser rundt

.

Hver dag lukter Hroar på bilen for å finne ut om noen fremmede har tisset på den.
Og hver dag tisser han på den selv, for å markere at han har bil, han også.
.

Hroar hviler, på en måte...

.

Hroar hviler i trappa. OK, dette ser ikke ut som en stilling som er behagelig å ligge i, men han kan ligge sånn lenge, lenge. Hadde han ikke snorket så høyt, er det nesten så man måtte pirket i ham, for å sjekke at han er i live.

Hroar gløtter med øyne som er preget av forrige ukes kattekamp. Og rett etter at kameraet er lagt bort, setter den ikke så veldig kloke katten hodet fast i sprinklene i trappa.... Igjen....

.

Katt og avis

.

Nei, han følger ikke med i hva som skjer i verden. Som de fleste katter jeg kjenner, er han opptatt av to ting: mat og søvn. Bortsett fra enkelte perioder, og særlig om våren. Da er han opptatt av tre ting.

Men som så mange andre, liker også Hroar å slenge seg på sofaen med en avis....
.

Da Hroar erklærte krig

.

Den ikke så veldig kloke katten Hroar og mannen i huset, liker hverandre ikke. De går rundt og kikker stygt på hverandre, og noen ganger ser det ut som om de hater hverandre. Noen ganger biter Hroar Mannen. Hardt, så det blør.

- Han har blitt snillere, sier jeg til Mannen, han biter ikke lenger, se, han vil bli vennen din.
Hroar legger seg i fanget mitt, og maler og brummer. Høyt. Av og til stopper han opp, og ser på Mannen.

- Se, han hater meg, sier Mannen. Han ser i alle fall stygt på meg.
- Neida, svarer jeg, klapper den lurvete katten, og belønnes med dyp brumming, og et hode som stryker seg inntil meg.

Så en kveld mistenkte jeg Mannen for å ha rett. Hroar kom inn, gned seg inn til beina mine og hilste. Så gikk han rett ut i gangen, der Mannens arbeidstøy hang. Han gikk rett bort til klærne, og markerte, på hannkatters vis, revir.
Så gikk han videre inn på mannens arbeidsrom, stilte seg med rumpa mot bassgitaren, rista på halen og spredte dråpene sine. Jeg tørket og vasket så godt jeg kunne, og tenkte at der, Hroar, der gikk du til krig.

- Hva skal jeg svare med, sa Mannen dagen etter, jeg kan jo ikke akkurat pisse i matskåla, heller.

Jeg har tatt en alvorsprat med Hroar. Jeg har sagt at nå kommer ballene til å forsvinne, dette var bokstavelig talt dråpen. Det er bare det at katten aldri er hjemme når det passer med et besøk hos veterinæren.

Nå er det våpenstillstand i hjemmet. Mannen rører ikke katten, og katten pisser ikke på bassgitarer. De går rundt og kikker på hverandre, på god avstand.

Katten har fortsatt baller, men ikke så lenge til. Selv om han nok er en dyktig kattekriger ute i verden, er det ikke sånn hjemme i huset. Her er nemlig resultatet gitt : Den med de største ballene vinner....
.

Hroar sier: Det er vår!

.

Nå kan ikke Hroar snakke, akkurat, han er jo en katt, og selv om jeg av og til oppfører meg som om kattene mine er folk, vet til og med jeg at de ikke kan snakke. Likevel, Hroar sier det er vår, ikke med ord, men med hele seg.

Han er rastløs, og går rundt og prater, når han beærer oss med sitt nærvær. For Hroar er ute og flyr. Han kommer hjem, sluker maten, og sover gjerne litt, og så må han ut igjen. Når han kommer listende hjem på kattepotene sine om morgenen, er han sliten og møkkete, og ikke lukter han særlig godt heller, som om han har vært på rangel. Og det har han nok. Noen ganger har han vært i slosskamp også, og må trøstes, og hvile, og slikke sår. Men han ligger ikke lenge nede, før han må ut igjen.

Panda sitter stort sett i vinduskarmen, og ser på Hroar. Kommer han for nær, slår hun til ham over nesa. Hroar er redd for Panda, med god grunn.

Men det er vår, og noen ganger gjør man dumme ting for å få nærhet, enten man er folk eller dyr. Da Hroar prøvde å snuse på Pandas rumpe, fikk han en skikkelig smekk, og vi fikk observere en dypt sjokkert dronningkatt som i 20 minutter satt helt stille og bare knurra. Og Hroar trakk seg tilbake, med både de skitne labbene og de skitne tankene sine.

Hroar fikk blodig nese, og kommer neppe til å nærme seg Panda med det første, om ikke våren tar overhånd. Men vi antar at ingen katt som likner Hroar noengang får komme i nærheten av überreinslige Panda, uten å merke at selv om hun er liten og vever, er hun et rovdyr når det gjelder.
.
.

Om å tråkke i sement

.

Noen ganger drømmer jeg at jeg sitter fast i bakken. Jeg prøver å bevege meg, men beina lar seg ikke rikke, som om jeg skulle ha tråkka i sement. Jeg våkner svett og sliten, og Hroar ligger på beina mine....
.

Vinterkatter

.

Panda er trist. Hun går korte turer ut, rister på labbene, og løper inn igjen. Dagene bruker hun til å sitte i vinduskarmen og se på verden. Hun er som en gammel dame som fryser lett, og er redd for å brekke lårhalsen. Nå tror jeg ikke Panda er redd for å brekke noe som helst, men hun liker ikke å få snø på potene. En og annen trist lyd kommer fra henne der hun sitter, hun stirrer og stirrer. Heldigvis har hun utsikt til fuglebrettet.

Hroar venter også på våren. Men har ntar det ikke så tungt - han er ikke redd for å få snø på potene, og han ruller gjerne litt i snøen. Og våren, den kommer, bare man sover lenge nok....
.

Jul

.

Den kom seint for kjerringa i år, jula. Ikke alt som skulle vært klart, er det. Julekakene er det bakeren som har bakt, gavene kunne vært penere pakka inn, og ingen har husket på å kjøpe clementiner.
Men nissene har kommet fram, og plastjuletreet står der ferdig pyntet - og ja, det skal være plast hos meg, jeg dreper ikke trær unødvendig for bare noen dager (og i tillegg er jeg allergisk mot gran).

Pandapus hater jul. Hun hater alt som forstyrrer og gjør at ting bytter plass. Hroar, derimot, ser ut til å synes det er helt greit. Han har ingenting i mot å bli dekket med glitter. At han i tillegg har på en grønn lueliknende sak, var bare for å teste om han kan bli julekortmotiv neste år. Det kan han, han gløtta bare såvidt opp, og sov videre. Og jeg tenker at katteverdenen er litt som menneskeverdenen, noen har et fullstendig avslappa forhold til at det blir litt kaos. Jeg lurer på om det har noe å si at han er hankatt....
.

Katteverdenens svar på Onslow...

.

Han er ikke særlig klok, Hroar. Akkurat som i menneskeverdenen, er det store variasjoner også når det kommer til katt. Og Hroar er ikke av de klokeste. - det har jeg sagt noe om før.

Hroar er ikke så veldig flink til å vaske seg, heller, og han lukter ikke alltid godt. Når han spiser, gjør han det med hele hodet i matskåla, og han har ofte matrester i pelsen etterpå. Når han oppdager det, ser han glad ut, og slikker det i seg.

Hroar tilbringer mesteparten av dagen i hvilemodus. Han sover overalt, mens han både snorker og promper. Mye. Han er ekstremt lat, og lar seg ikke affisere av det som skjer rundt ham når han hviler.

Hroar roter gjerne i søpla for å se om han finner noe å spise. Han går ikke alltid så langt når han skal på do, men han går i alle fall ut. Jeg er ikke sikker på om Hroar hadde fått bo hos meg hvis han hadde vært menneske.

Om man skal tenke seg en menneskelig variant av Hroar, er det Onslow fra "Høy på pæra". Nå kan man jo tenke seg at ingen frivillig vil la Onslow ligge på sofaen sin. Men noen elsker Onslow. Og noen elsker Hroar.
.

Katteblogging: katt ruller i grusen

.


Pandapus er ikke så veldig fornøyd over å dele hus og hage med en annen katt. Når Hroar går forbi, snur hun seg bort. Eller hun freser, i alle fall hvis han prøver å legge seg på hennes sted.

Hroar har lært å snu seg bort han også. Han sitter gjerne på en stein og snur seg bort fra Panda. I to minutter, til han glemmer seg og vil hilse på. Eller han vasker føttene, og glemmer at han har dårlig balanse og faller bakover.

 
De freser til hverandre. Og de katteuler. De krangler om maten. De vil ut og inn. Dag og natt og hele tida. De maser. Men begge to ruller i grusen og er akkurat så hyggelige som katter kan være....
 

Nå om dagen er det ingen grus å rulle i. Det er snø der grusen pleier å være. Hroar ruller gjerne i snøen, mens Pandapus spankulerer majestetisk forbi med potene høyt hevet.
.

Katteblogging: Gjemsel

.
Pandapus gjemmer seg for å få ro og fred. Hun har små huler i hekken, og i blomsterbedene.

Når Hroar gjemmer seg, er det for å kaste seg fram for å fange oss når vi går forbi.

.

Katteblogging: Kattevask

.

Pandapus er alltid gullende ren. Selv om hun sitter midt i blomsterbedet, lyser det hvitt i pelsen hennes. Hun er über-reinslig, sa en av husets ungdommer, hun vasker seg alltid både før og etter hun spiser.

Hroar er ikke så flink til å vaske seg. Han vasker seg riktignok mye og ofte, men det ser ut til at han vasker seg på samme sted igjen og igjen. Det betyr at han kan ha en veldig rein pote, og en som er full av støv.
Det virker ikke alltid som om han forstår hvor han selv begynner eller slutter, heller, det hender han slikker på en pote, og når han når fram til slutten av seg selv, fortsetter han å slikke gulvet.

Imidlertid ser det ut til at han har god intimhygiene, han bruker mye tid på å vaske seg nedentil, eller bortentil som det kanskje er bedre å si når det handler om en katt.

.

Katteblogging: Katt og koffert

.

Pandapus liker å sove i kofferter og esker. Hun lager små reir der det er mykt, og hun kan sove i timesvis.

Hroar sover helst der det er folk. Da spiller det ingen rolle om underlaget er mykt.
Hroar sover ikke i kofferter. Ser han en koffert, tisser han i den.

.

Katteblogging: Panda, Hroar og eiendom

.
Pandapus har steder hun gjerne sitter for å passe på området sitt. Når andre dyr går forbi, prøver hun å jage dem bort. Hun sitter og ser skummel ut, og klarer å jage dyr som er mye større enn det hun er selv. En gang sto vi i vinduet og kikket på henne når hun gikk i ring rundt en rev som prøvde å passere. Til og med reven forsto at Pandapus ikke er til å spøke med, og rygget.Katten til en tidligere nabo gikk i stor bue rundt vår hage for å komme seg til musefangerjordet ved siden av der vi bor.
Om man er menneske og kommer for nær, snur hun seg og går til neste utkikkspunkt.

Hroar vil helst sitte der det er andre. Han vil være der noen kan klø og klappe på ham. Han ser ikke skummel ut i det hele tatt. Men siden det ser ut til at han har store mangler i kattungelærdommen sin, kan han ikke kvesse klør noe særlig bra, og han kan påføre folk og andre dyr ganske mye smerte.
Hroar ser ikke ut til å forstå det der med eiendomsgrenser. Han oppfører seg som om verden er fri for alle, og ser ikke de usynlige gjerdene. 
Hroar er immun mot Pandas blikk. Han forstår ingenting av signalene hun sender ut, og vil gjerne sitte ved siden av henne. Det er derfor han stadig har et lite sår på nesa....

Pandapus eier verden. Det bryr ikke Hroar seg noe om.
.