Pandapus har steder hun gjerne sitter for å passe på området sitt. Når andre dyr går forbi, prøver hun å jage dem bort. Hun sitter og ser skummel ut, og klarer å jage dyr som er mye større enn det hun er selv. En gang sto vi i vinduet og kikket på henne når hun gikk i ring rundt en rev som prøvde å passere. Til og med reven forsto at Pandapus ikke er til å spøke med, og rygget.Katten til en tidligere nabo gikk i stor bue rundt vår hage for å komme seg til musefangerjordet ved siden av der vi bor.
Om man er menneske og kommer for nær, snur hun seg og går til neste utkikkspunkt.
Hroar vil helst sitte der det er andre. Han vil være der noen kan klø og klappe på ham. Han ser ikke skummel ut i det hele tatt. Men siden det ser ut til at han har store mangler i kattungelærdommen sin, kan han ikke kvesse klør noe særlig bra, og han kan påføre folk og andre dyr ganske mye smerte.
Hroar ser ikke ut til å forstå det der med eiendomsgrenser. Han oppfører seg som om verden er fri for alle, og ser ikke de usynlige gjerdene.
Hroar er immun mot Pandas blikk. Han forstår ingenting av signalene hun sender ut, og vil gjerne sitte ved siden av henne. Det er derfor han stadig har et lite sår på nesa....
Pandapus eier verden. Det bryr ikke Hroar seg noe om.
.
Min eldste datter og jeg har akkurat hatt en koselig kattelesestund i sofaen min. Begge mine to voksne døtre elsker katter like mye som sin mamma, og derfor har vi stor glede av dine små fortellinger om kattelivet.
SvarSlettTakk skal du ha. Katteblogging blir i noen sammenhenger brukt litt nedsettende om oss som skriver mer om dyra våre enn om store, viktige ting i verden.
SvarSlettJeg tenker vel heller at selv om vi bryr oss om små, viktige ting, betyr ikke det at vi glemmer de stor tingene likevel. Jeg tror jeg blir litt gladere og litt snillere av å klappe katt, og det er jo noe :-)
Jeg liker Hroar veldig, veldig godt. Min katt skal hete Joar, tror jeg.
SvarSlettJa, og vi trenger å glede oss over de små lykke-tingene i livet, ellers tror jeg det er lettere å ha overskudd til å tenke de store, kloke tankene. Når du velger å sjenke blogglesere slike små gavepakker, som disse perlenotatene dine er, tror jeg du er med på å gjøre noen litt gladere og litt klokere:)
SvarSlettIgjen takk, Aina.
SvarSlettTuva, du må lære katten din å si r. Hvis du fortsetter å bo i Bergen, kan han hete Hroar med skarr i begge ender....