tirsdag 29. mars 2011

Sommerferien, som om det var en stil

.


Vi var på ferie. Vi hadde med familiene våre. Vi fant en isbar. Kanskje verdens beste. De laga i alle fall verdens beste rabarbarais. Vi ville ikke dele med noen. Vi gikk dit hver dag. Etter en stund syntes vi at vi måtte si det til menn og barn, så de også fikk smake. Men vi sa aldri hvor ofte vi egentlig var der. Så dro vi hjem.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
.

mandag 28. mars 2011

Kabeltromler

.




Jeg liker kabeltromler. Jeg synes de er fine alene, og jeg synes de er fine når de er sammen med hverandre. De står der, som skulpturer, uten at de vet det selv. Uten at de som går forbi vet det, heller.




Som kjempestore trådsneller står de der, eller som noe som kan bli til et hagebord.
.

søndag 27. mars 2011

Våket av typen over....

.


Jeg liker ord.  Jeg liker andre ord enn de man venter å finne, og jeg liker at de er andre steder enn der man venter å finne dem.

Og jeg liker tanken på at typen over våker. Tror jeg. Jeg liker i alle fall at han gir beskjed om at han gjør det....
.

lørdag 26. mars 2011

Å vente på bussen....

.


Jeg liker å vente på bussen der noen skriver på veggene. Jeg liker å se på pene bokstaver, og å lese ordene. Jeg pleier å lage små fortellinger om de som har skrevet.

Noen ganger kommer bussen alt for fort, og jeg rekker ikke å bli ferdig med historien. Da er det fint å ha med kamera....
.

fredag 25. mars 2011

Søvnløs på sanatoriet

.



Den siste uka har jeg tenkt at om jeg noen gang skal skrive en roman, skal den hete nettopp det: Søvnløs på sanatoriet.

Først tenkte jeg at hovedpersonen, som er frisk, ligger søvnløs, natt etter natt, og hører de syke hoste. Hun blir mer og mer sliten ettersom dagene går, fanget blant de syke. Og sympatien og omsorgen for de slitne blir etterhvert forandra til hat og desperasjon.

Så, etter noen dager, og netter, ble det klart at om jeg noen gang skal skrive den boka, blir det en kriminalroman. En blodig en.

Og jeg lurer på om mannen som bor i mitt hus noen gang kommer til å bli kvitt hosten sin....
.

torsdag 24. mars 2011

Skrift på veggen

.


Selv kunne jeg skrevet helvetes jævla dritt, eller jeg kunne skrevet navnet på et menneske av kjøtt og blod. Et sted i Svendborg står det med store bokstaver "Jeg elsker Vibeke", det kan jeg forstå, at noen elsker Vibeke, og må si det til hele verden.

Jeg kunne skrevet et slagord for noe, eller, mer sannsynlig, mot noe. Jeg kunne skrevet et band-navn, kanskje.

Litt overraska ble jeg da noen rett og slett hadde skrevet Gud på veggen, og det så ut som om de mente det....
.

onsdag 23. mars 2011

Best å ikke brekke noe...

.


... i alle fall ikke om dette er eneste vei til legevakta....
.

Snadring i Gamle Bergen

.


Jeg hadde aldri vært i Gamle Bergen før, da vi gikk en tur innom på lørdag. Ingenting var åpent, men det var fint å gå mellom de gamle husene en vårettermiddag. Jeg kan bare forestille meg hvor hyggelig det må være om sommeren, en fin dag det ikke regner.


Vi møtte ikke så mange mennesker der, men vi møtte fugler i, og ved, andedammen.
Det var flere gjess der, og en var kjempesinna, og jaga alle andre fugler som prøvde å nærme seg, enten de var ender eller kråker. Bare en annen gås fikk være i nærheten. Jeg tipper at den sinte gåsa er en gasse, av det sjalu og primitive slaget, som ikke lar noen andre komme i nærheten av dama si.



Endene var ikke sinte. Ikke så de så veldig sjalu ut, heller. Flere av endene spaserte bortover med to andriker på slep, uten at de jaga bort alle andre, det både så og hørtes ut som om kampen om kjærligheten var mer verbal enn fysisk.



Jeg tror jeg liker ender bedre enn gjess. I alle fall hvis jeg skal møte dem i en park. Jeg er ikke helt sikker på hvem jeg liker best å spise.
.

tirsdag 22. mars 2011

I Bergen er det snøklokker...

.


..... i hagen min er det bare snø. Men en tur til Vestlandet minnet meg i alle fall om at det er fine ting under snøen....
.

søndag 13. mars 2011

Hroar sier: Det er vår!

.


Nå kan ikke Hroar snakke, akkurat, han er jo en katt, og selv om jeg av og til oppfører meg som om kattene mine er folk, vet til og med jeg at de ikke kan snakke. Likevel, Hroar sier det er vår, ikke med ord, men med hele seg.

Han er rastløs, og går rundt og prater, når han beærer oss med sitt nærvær. For Hroar er ute og flyr. Han kommer hjem, sluker maten, og sover gjerne litt, og så må han ut igjen. Når han kommer listende hjem på kattepotene sine om morgenen, er han sliten og møkkete, og ikke lukter han særlig godt heller, som om han har vært på rangel. Og det har han nok. Noen ganger har han vært i slosskamp også, og må trøstes, og hvile, og slikke sår. Men han ligger ikke lenge nede, før han må ut igjen.

Panda sitter stort sett i vinduskarmen, og ser på Hroar. Kommer han for nær, slår hun til ham over nesa. Hroar er redd for Panda, med god grunn.

Men det er vår, og noen ganger gjør man dumme ting for å få nærhet, enten man er folk eller dyr. Da Hroar prøvde å snuse på Pandas rumpe, fikk han en skikkelig smekk, og vi fikk observere en dypt sjokkert dronningkatt som i 20 minutter satt helt stille og bare knurra. Og Hroar trakk seg tilbake, med både de skitne labbene og de skitne tankene sine.

Hroar fikk blodig nese, og kommer neppe til å nærme seg Panda med det første, om ikke våren tar overhånd. Men vi antar at ingen katt som likner Hroar noengang får komme i nærheten av überreinslige Panda, uten å merke at selv om hun er liten og vever, er hun et rovdyr når det gjelder.
.
.

lørdag 5. mars 2011

Mormor fyller hundre

.


I 1911 gikk Roald Amundsen til sydpolen. Samme år dannet tjenestepikene fagforening, og krevet rett til sommerferie. Og min mormor ble født.

Det har gått hundre år. Mormor har fått seks barn, 20 barnebarn, 38 oldebarn og 10 tippoldebarn.

Mobiltelefoner, datamaskiner og TV er bare noen av tingene som har kommet til i de åra mormor har levd. Men også vaskemaskin, p-piller, antibiotika og støvsuger er ting hun har opplevd bli en del av dagliglivet. Og kulepennen. Kulepennen ble funnet opp i 1938, da mormor var 27 år.

Hundre år høres lenge ut. Men mormor påstår at det har gått fort: Det er bare å ta en dag av gangen, så er man plutselig hundre år, har hun sagt.

Og akkurat i dag fyller hun hundre. Seig, sta og kvikk, er hun, den bittelille dama. Og jeg tenker at det er ikke så verst egenskaper å ha hos en stam-mor.
.

onsdag 2. mars 2011

Venter på vår....

.


Det er nok nå. Nok vinter. Nok snø. Nok kulde.

Nå er det bare å vente på vår....
.