-Denne koppen fikk jeg av Gunvor, sier mormor. Hver eneste søndag, når vi drikker kaffe hos henne, sier hun det. Hun drikker alltid kaffen sin av akkurat den koppen, den som hun fikk av den eldste datteren sin, hun som ikke lever lenger.
Hun forteller gjerne små historier, om hvor tidlig Gunvor lærte å gå, eller hvor flink hun var til å jobbe. For mormor er koppen en kjær ting som gjør at hun husker. -Jeg drikker av den koppen, sier mormor, sånn har jeg Gunvor foran meg hver eneste dag.
.
