Retrorangler

.


Egentlig lager jeg nisser. Det er bare det at jeg stakk meg i fingrene så mange ganger da jeg nålefiltet nisser sist, at jeg måtte ha en liten pause. Da passet det godt å ta fram heklenåla og hekle flere retro-rangler. Disse har jeg hatt flere av i såpebutikken min, men nå var det så få igjen at det var lurt å lage noen flere.

De er heklet av bomullsgarn, og de er inspirert av 70-tallet, både i farge og fasong, derav navnet retro-rangler. Inne i rangla er det en bjelle, hvis ikke hadde det jo ikke vært en rangle. Jeg har lært at en rangle ikke skal bjelle mer enn at når du slår deg i hodet med den skal lyden fortsatt være behagelig, hvis ikke er det alt for høyt for en baby. Så hver gang jeg har laget en rangle slår jeg meg i hodet med den, og håper at ingen ser meg....
.

Eksamensmonstre

Mai er tida da eksamensmonstrene kommer krypende fram. Nå har riktignok ingen eksamen akkurat, men jeg holder likevel på å avslutte et skoleår, og en avgangsutstilling er minst like nervepirrende som en eksamen.

Til trøst har jeg heklet to eksamensmonstre jeg kan kose meg med - de er i alle fall alt for snille til at jeg blir skremt av dem, og det er jo bra - det er nok av farlige ting i verden om ikke monstrene mine skal være det også.

De kommer forresten til å bo i den lille såpebutikken min en stund, fram til de enten får et nytt hjem, eller bestemmer seg for å rømme for å oppdage verden.

Små bamser

Jeg har hekla mange dyr i sommer, blant annet små snille bamser. De bor i den lille såpebutikken min, "Skum - såper og sånn", og kommer inn under kategorien ...og sånn. I bakgrunnen skimtes grisefingerdukker, de er strikka, og alle har navn på merkelappen sin.

Marihøner

Marihøner ute og marihøner inne. Disse er inne, og bor vanligvis i såpebutikken min. Noen ganger, når det er fint vær, og vi har åpent, får de være ute på utstillingsstolen. Dette er fingerdukker, strikka sådanne, og heter noe sånt som Mari og Marianne Marihøne.

Apekatter i Bakgården

Når det er fint vær, og det samtidig er åpent hos "Skum - såper og sånn", hender det at vi flytter noen av tingene ut på veggen. Akkurat nå er det de hekla apekattene som får henge der i solsteika. Ellers er det bare vakkert utenfor såpedøren vår - en nydelig clematis med rosa og hvite blomster er i full blomst - den kan du se her.

Rosa elefant...

Når man ser rosa elefanter, pleier det vel vanligvis å være et uttrykk for at alt ikke er helt sånn som det skal. Min rosa elefant er bare snill og vennlig, ikke særlig klok, kanskje, men det gjør ikke noe når du er en lekeelefant. Herregud, jeg tror at kloke kosedyr ville hatt det veldig vanskelig - mange barn gjør slemme ting med lekene sine, og det ville vært vanskelig for en klok lekeelefant å akseptere et liv i ufrihet. Kosedyr må rett og slett stille opp på mange rare ting, og de kan pakkes bort eller kastes når de har gjort nytta si. Sånn sett er det greit at de er dumme - tenk så leit å vite at du har en begrensa nytte, og at du plutselig kan bli overflødig, selv om du fortsatt er fullt brukbar. Og i dagens samfunn er kosedyra så mange, at eieren kan ha vanskelig for å knytte seg til og bli kjent med hver enkelt. De blir sett på som bare en elefant, og ikke som elefanten med den ekstra morsomme snabelen, eller den som er best å klemme på. Dette kunne lett endt opp i betraktinger om hvorvidt de kloke har det verre enn de dumme, så jeg vil presisere at jeg snakker om kosedyr, og at all likhet man måtte kunne finne med synet på folk i den virkelige verden er tilfeldig.

Denne rosa elefanten står i min såpebutikk, enn så lenge. Det står og ser ut vinduet, og i dag er det det første av sesongens lørdagsmarkeder, så det er vel noen nye å se på der ute. Det kan jo være at den finner et hjem hos et snillt lite menneske som vil kose og klemme på den. Og er den ekstra heldig, blir den kost helt opp. Og da er plutselig en rosa elefant blitt til et uttrykk for at noe er akkurat som det skal...