Hel ved

.

OK. Jeg har visst det en stund, at det ville bli umulig å late som om det fortsatt var varmt, i alle fall sånn passe varmt, og at det var lenge til vinteren.

Det er fortsatt mulig å leve i fornektelse, og tenke at det er lenge til vinteren, men det er ikke lenger mulig å late som om det er varmt. Det er kaldt og gufsete. Ute og inne.

Heldigvis er det mulig å gjøre noe med temperaturen inne. Det er på tide å bære ved inn i huset, sånn at jeg kan bli varm av de samme trærne som varmet mannen min da han hugget dem opp tidligere.

Og noen er fornøyde. Kattene ligger foran ovnen, og ser ut som om de er i ferd med å synke inn i en dvalelignende tilstand, sånn som bare katter kan gjøre det.

Og jeg tenker at i mitt neste liv vil jeg bli en katt. Og bo hos en mann som er flink til å hugge ved...
.

Gjev eg var i eit varmare land

.

Nei, Pandapus synger ikke mellom bakkar og berg. Men på regnværsdager maler hun noe som høres ut som rolige vuggesanger for seg selv, og har lagt seg til i en koffert, som om hun også lengter etter varmere dager.
.

Den våte veien hjem

.

Den som går den fine veien hjem i dag, kan tro at hun er et annet sted. Det bråker i grøftekanten, vi har fått en egen minifoss, med stemme som en stor.

Og regnet har laget små bekker der vi ikke vil ha bekker.

Til og med iberiasneglene synes det er for vått på bakken, og søker tilflukt i trærne.

.

Sommervær

.

Regn er også sommervær. Og det lyse lette sommerregnet kan man ikke klage over, det som gjør at man slipper å vanne og at det lukter friskt og godt ute. Det som har med seg fine regnbuer med løfter om at et sted der framme har man noe godt i vente. Det regnet gjør ikke noe.

Men det tunge, plaskende regnet, det som lager groper i bedene og gjør at det sier scvupp når jeg går over over plenen, det forbeholder jeg meg retten til å klage på....
.

Venter på vår....

.

Det er nok nå. Nok vinter. Nok snø. Nok kulde.

Nå er det bare å vente på vår....
.

Late-som-sol

 .

Når du trenger å sladre og drikke vin på verandaen, er det helt greit å late som om det er sol.... Det er nesten så de tror det selv, verandadamene, både at det er sol og at de er på en veranda.
.

Peon, igjen

.

I dag så den sånn ut, en av peonene i min hage. I morgen kommer den til å ligge på bakken, slått ned av regnet. Og jeg må vente et helt år før jeg ser den like staselig i hagen min igjen....
.

Hvitt

 .

Det er faktisk ikke lenge siden det hvite som falt ned på bakken var snø. Det er ikke mange ukene siden det falt snø i mai, og det kjentes ut som om våren aldri skulle komme. Nå kjennes det ut som om vinteren var i et annet liv, og at det har vært vår bestandig.
.

Vintergnom

.

De som tror at hagegnomene hviler seg om vinteren, tar feil. Da er de nemlig vintergnomer, som er ute og måker. De er litt som fjøsnissene i gamle dager, det er ikke lett å få øye på dem, og akkurat som sine nære slektninger nissene, er de humørsjuke og utgjør en ganske ustabil arbeidskraft.



Hos oss er det mye måking om dagen. Noen har måkt vei fram til inngangen til den store sønnen. Hvis ikke, hadde nok han levd lykkelig, innesnødd i et slags frivillig eksil, i hele vinterferien.

Kattehuset har også blitt måka fram. Katten liker best å se ut på vinteren, men noen ganger må også den ut, og da er det godt å ha sitt eget hus. Egentlig er det et ordentlig vindu i huset også, men det er dekket av snø.

Det er alt for mye snø nå, trøsten er at det går over, det går alltid over, og blir til søle og slaps som schvupper når vi går. I mellomtida, mens vi venter på våren, får vi stelle pent med nisser og gnomer og alle andre skapninger som er med på å flytte snøen, sånn at vi kommer fram.

.