Nytt teppe

.

Det er høstmørkt om kvelden, og det betyr at snart er det jul. Jeg har tenkt at i år skal ikke julekvelden komme overraskende på kjerringa, og har begynt det kjedelige arbeidet det er å montere hekla lapper sånn at det kan bli til tepper. Jeg hekla flere tepper i våres, og til min store overraskelse monterte jeg de med en gang. I sommer, der i mot, har jeg bare hekla, og nå lå tre, eller kanskje fire, umonterte tepper rundt omkring.

Jeg er ferdig med et, men det hadde store, store lapper. Nå ligger hundrevis av små lapper og venter. Og jeg gruer meg litt til å gå i gang.
.

Lilla!

.

Noen bruker dagen til å stryke skjorter og pusse sko. Siden jeg verken har planer om å iføre meg skjorte eller sko i morra, monterer jeg like godt et teppe....
.

Montert!

.

Etter å ha ligget umontert siden februar, fikk jeg endelig satt sammen lappene i dette teppet. Ikke fordi jeg hadde så lyst, men fordi det neste som skal monteres, er så mye, mye verre å få sammen. Av to onder valgte jeg altså det enkleste, og jammen ble det ikke et gode ut av det...
.

Georgteppet

.

Endelig er jeg ferdig med teppet til min bittelille nye nevø. Det er bløtt og godt å ta på, akkurat som små ferske mennesker er det...
.

Kryss i taket

.

Det er et kryss i taket mitt. Det var det en av ungene som satte der for noen år siden, og ved siden av står det skrevet: I dag la mamma seg før oss.... Nå tror jeg kanskje det skal komme et kryss til der.

Jeg har hekla et teppe. I løpet av noen uker i januar har jeg hekla ruter som jeg har satt sammen til et teppe. Et stort et, som jeg kan ha over meg hvis jeg skal ligge på sofaen, eller sitte under hvis jeg vil lese bok og drikke kakao.

Nå er det ingen stor prestasjon å hekle et teppe, prestasjonen er å feste alle tråder og å montere det. Det har jeg gjort, og siden jeg er dronninga av halvferdige prosjekter, tenker jeg at dette kvalifiserer til et kryss i taket...
.

Rangler

.

Noen dager er Vigdis vesle verden ekstra liten. I dag, for eksempel, har jeg sittet under dyna med litt feber og heklenål. Eller, heklenåla var over dyna, og resultatet ble en rangle som er lagt ut i epla-butikken min.
.

Rangle i rødt

 .

Jeg hekler videre, og akkurat nå er det fargerike rangler til små mennesker jeg lager.
Babyranglene inspirert av 1970-tallet, heklet i bomullsgarn i ulike  farger. Ranglen er fylt med fiberfyll, og har en liten bjelle inne i seg.

Ranglen er myk og god, og er ikke farlig å slå seg i hodet med..... ikke bråker den så mye at den irriterer omgivelsene, heller....

Ranglene blir lagt ut i epla-butikken min.
.

Dennis og Embla

 .

Det er mulig at jeg jobber meg gjennom alfabetet med disse chcihuahuaene som havner i epla-butikken min: Alma, Baldrian og Che er allerede på plass, eller, Alma er ikke der lenger, men hun finnes i alle fall.

Her er Dennis og Embla, de to siste tilskuddene på chihuahua-stammen.
.

En hjertevenn: Gundersen

.

Ingen hvile for de slemme; når jeg ikke tegner damer eller roter rundt med ord, hekler jeg. Og akkurat nå er det hjertevenner jeg hekler, de har så få detaljer at det går fint å se på TV samtidig.

Dette er Gundersen. Han er muligens ikke de  kjappeste i verden, men han er myk og snill, og han har et godt blikk for ting som skjer.

Gundersen og flere av vennene hans finnes i min lille butikk på epla.
.

Hekling om høsten

 .

Et sikkert tegn på at sommeren er over, er at jeg tar fram heklenål eller andre håndarbeidsgreier. Akkurat nå er det heklenål. Og som vanlig når jeg starter på noe, blir det ikke bare en - som vanlig jobber jeg i serier.

Nå holder jeg på å lage en serie med figurer jeg kaller for Hjertevenner. Når de står i flokk foran meg, ser det ut som om de følger meg med blikket, men siden de er snille og ikke har noen munn å mase med, gjør det ikke noe.

De er hekla i ullgarn og fylt med fibervatt. Hjertet er laget av noe som en gang skulle bli et rødt skjerf, men som i stedet fikk en omgang i vaskemaskinen og ble til filt. Øynene er ull festa direkte med filtenål.

Dette er Nilsen, den første av dem. Han kommer nok til å få selskap av mange flere. De vil også bli lagt ut i butikken min på Epla.
.

Skjerf

.



Etter å ha holdt på med håndarbeidsgreier nesten hele livet, gikk det plutselig opp for meg at jeg aldri har laga et skjerf. Det har jeg gjort nå, hekla av sokkegarn. Typisk at sprengkulda blir borte i det jeg fester trådene...
.

Hjertevenner

.


Disse to figurene minner meg litt om Barbapapafamilien, både i form og farge. Jeg kaller dem hjertevenner, siden de har hvert sitt hjerte festet på kroppen.
.

Retrorangler

.


Egentlig lager jeg nisser. Det er bare det at jeg stakk meg i fingrene så mange ganger da jeg nålefiltet nisser sist, at jeg måtte ha en liten pause. Da passet det godt å ta fram heklenåla og hekle flere retro-rangler. Disse har jeg hatt flere av i såpebutikken min, men nå var det så få igjen at det var lurt å lage noen flere.

De er heklet av bomullsgarn, og de er inspirert av 70-tallet, både i farge og fasong, derav navnet retro-rangler. Inne i rangla er det en bjelle, hvis ikke hadde det jo ikke vært en rangle. Jeg har lært at en rangle ikke skal bjelle mer enn at når du slår deg i hodet med den skal lyden fortsatt være behagelig, hvis ikke er det alt for høyt for en baby. Så hver gang jeg har laget en rangle slår jeg meg i hodet med den, og håper at ingen ser meg....
.

Å hekle seg en kake, og kanskje bake

.

Forleden dag, da jeg skreiv om de hekla andungene mine, ble jeg sulten og måtte ha fugl til middag. I dag dreier det seg om hekla kaker, men det er nok ingen fare for at jeg skal sette i gang med et bakeprosjekt av den grunn - jeg har nemlig bakt i år.

Jeg har hekla nåleputer - muffinsnåleputer, som snart havner i såpebutikken min. Det er fint å holde på med små prosjekter som fort setter seg i fingrene og går av seg selv, i alle fall nesten av seg selv.

Denne gangen klarte jeg å montere dem etterhvert som de var ferdig heklet, i stedet for å legge dem på vent i en kurv, og derfor setter jeg et lite kryss i taket. Nei, nå ljuger jeg - jeg setter ikke kryss i taket, jeg er et ganske lite menneske som ikke liker å stå på stol, så jeg setter ikke kryss i taket. Jeg ser opp på det krysset noen andre har satt i taket, og tenker at der kunne jeg også satt et kryss.

Og jeg tenker at siden det krysset som står der fra før handler om noe jeg har gjort, tenker jeg at jeg jo kan dele litt på det krysset, sånn at når det står ved siden av krysset at "i dag la mamma seg tidligere enn oss", kunne det også stått "og hun gjorde seg ferdig med en håndarbeidsgreie før hun begynte på en ny".

Og jeg tenker at jeg er glad for at jeg lever i den litt rare familien min, der ingen blir sure om mor lager sprittusjmerker på bordet eller noen skriver kryss i taket, og jeg tenker at kanskje jeg skal bake snart allikevel, men ikke i kveld, på søndag kanskje. Og da vil jeg bake Pære-cupcakes, for de var så innmari gode sist gang jeg bakte, særlig ostetoppingen, og det er jo lov å bake mer enn en gang i året, ikke sant?

Her er oppskriften på pærecupcakes, ca 15 stk

3 pærer, skjær i små terninger

125 g smør og 150 g sukker piskes
2 egg piskes inn, et av gangen
1 1/2 dl yoghurt naturell røres inn
150 g hvetemel, 1/2 ts kardemomme og 1 1/2 ts bakepulver røres inn
Bland inn pærebitene
Fyll i faste muffinsformer, ev doble papirformer
Stekes på 200 grader i 20 - 25 minutter

Den veldig gode glasuren består enkelt og greit av 200 g fløteost og 125 g melis, og litt grønn konditorfarge.

.

Andungene mine

.

Ikke at jeg har levende andunger, akkurat. Ikke at jeg skal ha levende andunger noen gang, heller, ikke noen levende fugl skal noengang inn i mitt hus, så sant den ikke flyr inn et åpent vindu helt av seg selv, og hvis så skjer, skal jeg gjøre det jeg kan for å få den ut.

Jeg er redd for fugler - de ser skumle ut, og de ser ut som om de kan komme til å fly rett på deg, og jeg tror for eksempel det er ganske vondt å få et nebb i panna. Noen fugler, som høner, ser til og med onde ut, og det tror jeg de er også, etter å ha sett hendene til noen venner av meg etter eggsanking.

Ender ser ikke onde ut, og en høst så jeg hele Engervannet fullt av ender, de skulle reise til syden, og akkurat da jeg så dem, begynte de å fly - det så ut som om hele vannet løftet seg, og det var stilig å se på, men det fikk meg ikke til å like ender noe bedre. Ikke at jeg ikke liker ender, min danske venninne lager verdens beste andestek, med en saus man kan besvime av, men det var ikke akkurat mat jeg skulle skrive om nå.

Nå skulle jeg presentere mine nye heklegreier - andungene. Jeg pleier å navne dyrene mine, men disse har akkurat blitt montert og fått nebb, så det er ingen bråhast, men det aner meg at Andor, Andrine, Anders og Andrea er representert i flokken. De er akkurat passe store for små hender å holde i, og havner nok etterhvert i såpebutikken min under merkelappen "En liten venn".
.

Om svidde fingre og hekla grytekluter

For noen år siden tenkte jeg at grytekluter var en veldig kjekk ting å gi i julegave - jeg brenner meg ofte når jeg lager mat, og grytekluter laget på gryteklutfabrikken er ofte enten for tynne eller laget i et materiale som i alle fall ikke egner seg til grytekluter.

Og siden jeg kan hekle, og siden jeg kan en slags vaffelhekling som gjør at arbeidet blir så fast og tykt at man ikke brenner seg når man tar i varme ting, satte jeg i gang. Jeg heklet og jeg heklet, og som vanlig serieheklet jeg.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, enten gikk jeg lei, og det er en sannsynlig forklaring, eller så kom julekvelden for fort på kjerringa, noe som også kan ha skjedd, poenget er at jeg ikke ble ferdig. I fire år har det ligget seks par av noe som skulle bli til grytekluter i en pose i en håndarbeidskurv.

Jeg har sett på dem av og til og tenkt at jeg burde jo, og det tar jo ikke lang tid, og de er egentlig både fine og praktiske. Det eneste de har manglet har vært kant og hempe, og nå har de fått det. Og ikke tok det lang tid, heller, å lage kanten.

Og jeg tenker at jeg har flere poser jeg skal kikke i, og kanskje fullføre en og annen ting jeg startet på en gang, og i min håndarbeidskrok er fire år ingen alder på et uferdig objekt, så her er det duket for gjensyn med glemte prosjekter.

Om gryteklutene er en kjekk julegave i år? Vet ikke sikkert, eventuelt kan jeg selge dem til andre som er lei av å brenne fingrene sine når de lager mat.
.

Fra ufo til fo...

.

Hadde jeg vært et dyr, så hadde jeg vært en hamster. Det hoper seg opp rundt meg, av ting jeg tenker jeg kanskje kan få bruk for en dag, og av prosjekter jeg har tenkt å gjøre ferdig. En dag.

Akkurat nå prøver jeg å få orden og oversikt, i det minste litt orden og oversikt, og jeg kikker i esker og poser, jeg sorterer og kaster. Jeg innrømmer at jeg sorterer mer enn jeg kaster, men allikevel, jeg tar i alle fall i ting jeg ikke har sett på lenge.

Og jeg møter ufo'ene mine, alle de uferdige objektene som av en eller annen grunn har blitt liggende - det var ikke gøy mer, noe annet fristet mer, eller jeg glemte dem, rett og slett. Som denne lille veska som bare manglet en hank. Nå har den fått det, og ufo'en har blitt fo og flyttet inn i et skap, der den skal bo til jeg finner ut hva jeg skal gjøre med den.

Og i vaskemaskinen ligger det noe som skal bli tova strikkevesker, på vei til å bli fo'er, de også. Kanskje....
.

Eksamensmonstre

Mai er tida da eksamensmonstrene kommer krypende fram. Nå har riktignok ingen eksamen akkurat, men jeg holder likevel på å avslutte et skoleår, og en avgangsutstilling er minst like nervepirrende som en eksamen.

Til trøst har jeg heklet to eksamensmonstre jeg kan kose meg med - de er i alle fall alt for snille til at jeg blir skremt av dem, og det er jo bra - det er nok av farlige ting i verden om ikke monstrene mine skal være det også.

De kommer forresten til å bo i den lille såpebutikken min en stund, fram til de enten får et nytt hjem, eller bestemmer seg for å rømme for å oppdage verden.

Flere hekla chihuahuaer

Her er et nytt kull hekla chihuahuaer, b-kullet etter at jeg begynte å sette navn på dem. Møt, i første rad fra venstre: Benny, Balder, Bailey, Brownie og Baltazar. Bakerst fra venstre står: Bianca, Blanche og Brittney.

Om jeg skal hekle alfabetet? Lite trolig, men man kan aldri vite med besettelser. Noen jeg kjenner tror jeg ikke stopper før jeg har hundre, jeg er ikke like sikker. Uansett - c-kullets to første ligger allerede umontert i en pose, så noen flere blir det i alle fall.

Et kull hekla chihuahuaer

Et helt kull med chihuahuaer er blitt ferdig nå i påskeferien - de sitter på ei hylle og ser veldig søte ut.

Tidligere ga jeg navn til alle kosedyrene jeg laga, og det har jeg tenkt å begynne med igjen. Så vidt jeg har skjønt, får alle dyr i samme kull navn som begynner med samme bokstav, og siden dette er det første kullet jeg navner, vil disse ha navn som starter med a.

Så altså, møt, nede fra venstre: Alma, Alvin, Arman og Amina. I annen rekke fra venstre finner du Albus, Anouk, Ariel og Anitra.