For noen år siden tenkte jeg at grytekluter var en veldig kjekk ting å gi i julegave - jeg brenner meg ofte når jeg lager mat, og grytekluter laget på gryteklutfabrikken er ofte enten for tynne eller laget i et materiale som i alle fall ikke egner seg til grytekluter.
Og siden jeg kan hekle, og siden jeg kan en slags vaffelhekling som gjør at arbeidet blir så fast og tykt at man ikke brenner seg når man tar i varme ting, satte jeg i gang. Jeg heklet og jeg heklet, og som vanlig serieheklet jeg.
Jeg vet ikke helt hva som skjedde, enten gikk jeg lei, og det er en sannsynlig forklaring, eller så kom julekvelden for fort på kjerringa, noe som også kan ha skjedd, poenget er at jeg ikke ble ferdig. I fire år har det ligget seks par av noe som skulle bli til grytekluter i en pose i en håndarbeidskurv.
Jeg har sett på dem av og til og tenkt at jeg burde jo, og det tar jo ikke lang tid, og de er egentlig både fine og praktiske. Det eneste de har manglet har vært kant og hempe, og nå har de fått det. Og ikke tok det lang tid, heller, å lage kanten.
Og jeg tenker at jeg har flere poser jeg skal kikke i, og kanskje fullføre en og annen ting jeg startet på en gang, og i min håndarbeidskrok er fire år ingen alder på et uferdig objekt, så her er det duket for gjensyn med glemte prosjekter.
Om gryteklutene er en kjekk julegave i år? Vet ikke sikkert, eventuelt kan jeg selge dem til andre som er lei av å brenne fingrene sine når de lager mat.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar