Jeg liker trær. Jeg liker å stå under store trær, kikke opp, og se lyset og himmelen gjennom løvhullene. Jeg liker lyden av å gå i tørt løv, og jeg liker å se løvet virvle avgårde i vinden. Jeg liker skyggen fra trærne når det er sommer, og jeg liker at trærne får vokse seg store og frie. Jeg liker ikke friserte miniatyrtrær så veldig godt, selv om jeg selvfølgelig forstår at folk med små hager også skal kunne ha trær.
Av og til, også når man har stor hage og bor i skogkanten, hender det at trær må bort. Noen ganger må man sage dem ned, andre ganger velter de bare helt av seg selv. Som dette bøketreet, som ikke er et tre lenger, men en vedstabel i hagen min. Det er forresten ikke en vedstabel heller - det er en stubbestabel som skal hogges opp og bli til en vedstabel.
Og jeg tenker at jeg er heldig, som har store, levende trær jeg kan sitte under, og som har døde trær som skal varme meg om vinteren. Og så er jeg heldig som bor sammen med en som både er flink til å sage med motorsag og til å lage pene stabler etterpå....
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar