I natt møtte jeg sønnen i huset i gangen 03.15. Han var på vei til kjøkkenet for å finne noe å spise, gutter på 18 er sultne når de ikke sover.
Jeg ba ham gå litt stille i dørene, siden jeg var på vei til å legge meg. "Hvorfor?", spurte han. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å spørre folk om hvorfor de skal legge seg når klokka er midt på natta, men her i huset er det et logisk spørsmål; jeg bor nemlig i huset som aldri sover.
Blant de fire menneskene som bor her, er det veldig ofte en som er våken. Før den eldste ungen flytta, var det så og si alltid en våken i huset - da var det sånn at to la seg i vanlig leggetid, en av de stod tidlig opp av egen fri vilje, og en fordi han måtte. Vi andre tre la oss seint, og det var vel ikke helt uvanlig at vi to voksne møtte hverandre til frokost - en som nylig hadde stått opp, og en som var på vei i seng.
At alternative sovemønstre er upraktiske når det gjelder tilpasning til den virkelige verdenen der ute, vet vi alt om, men vi gjør så godt vi kan, og på et vis klarer vi søvnløse oss ganske godt. Og det er i tillegg av og til verdt det, å være trøtt, når man tenker på all den stille egentiden man kan få om natta.
Man kan si mye om søvn og søvnløshet, og det er noe mange gjør også, vi har fått tusenvis av dårlige råd på hvordan vi skal få skikk på døgnrytmene våre - hvis vi "bare"....
Men nå var det ikke det jeg skulle si noe om denne gangen. Jeg skulle bare si at jeg fikk det noe uvanlige spørsmålet "Hvorfor?" da jeg sa at jeg skulle legge meg 03.15. Da jeg sa at jeg var trøtt, fikk jeg det like uvanlige oppfølgingsspørsmålet "Hvorfor?".
Og svaret var selvfølgelig at jeg hadde vært oppe nesten hele natta før....