Hagevandring med Katt

.

Katt liker å gå sammen med meg i hagen. Hun liker å se på at jeg jobber der, også, særlig når jeg graver hull. Da tenker hun sikkert at hun jammen har et snilt menneske, et som graver do til henne. Kanskje hun er litt stolt av meg, også.
Men, altså, Katt liker å gå sammen med meg i hagen.
Jeg liker å se på blomstene mine. Jeg kan stå lenge å se på sommerfugler som lander i tustenellikene som kommer fra min oldemors hage.

Katt liker ikke å stå stille lenge, men hun kan godt legge seg på føttene mine, og kile meg på tærne med tunga.
Etter å ha ligget der et øyeblikk, syntes hun pausen hadde vært lang nok. Da spiste hun sommerfuglen.
 

I nellikene surret humlene. Katt ville heller klatre på benet mitt. Det er vondt, når man har på shorts. Da hun ikke fikk komme opp, spiste hun humla i stedet.

Og jeg, som ikke ville ha flere liv på samvittigheten, eller klamrende Katt rundt beinet, løftet opp Katt, og gikk på hagevandring som hun liker det best.

.

Innekatt

.

Panda er innekatt om dagen. Hun bruker store deler av dagen til å sove. Når hun ikke sover, spiser hun. Eller hun sitter i vinduskarmen og lengter ut.

Et par ganger om dagen glemmer hun at det er vinter, og skraper på døra og vil ut. Så kommer hun på at det er kaldt på labbene, og gjør det hun må så fort hun bare kan, før hun kommer inn og setter seg i vinduskarmen igjen.

Det er bare når det er snø Panda er en klappekatt. Resten av året må vi be pent om å få klappe henne, og aller nådigst lar dronningen oss slippe til av og til. Men om vinteren, da får vi klappe nesten så mye vi vil.

Og jeg, som heller ikke liker å være kald på føttene, tar en klappe-på-katt dag, og tenker at vinterdagen ble litt hyggeligere med en gang....
.

Gjev eg var i eit varmare land

.

Nei, Pandapus synger ikke mellom bakkar og berg. Men på regnværsdager maler hun noe som høres ut som rolige vuggesanger for seg selv, og har lagt seg til i en koffert, som om hun også lengter etter varmere dager.
.

Hroar sier: Det er vår!

.

Nå kan ikke Hroar snakke, akkurat, han er jo en katt, og selv om jeg av og til oppfører meg som om kattene mine er folk, vet til og med jeg at de ikke kan snakke. Likevel, Hroar sier det er vår, ikke med ord, men med hele seg.

Han er rastløs, og går rundt og prater, når han beærer oss med sitt nærvær. For Hroar er ute og flyr. Han kommer hjem, sluker maten, og sover gjerne litt, og så må han ut igjen. Når han kommer listende hjem på kattepotene sine om morgenen, er han sliten og møkkete, og ikke lukter han særlig godt heller, som om han har vært på rangel. Og det har han nok. Noen ganger har han vært i slosskamp også, og må trøstes, og hvile, og slikke sår. Men han ligger ikke lenge nede, før han må ut igjen.

Panda sitter stort sett i vinduskarmen, og ser på Hroar. Kommer han for nær, slår hun til ham over nesa. Hroar er redd for Panda, med god grunn.

Men det er vår, og noen ganger gjør man dumme ting for å få nærhet, enten man er folk eller dyr. Da Hroar prøvde å snuse på Pandas rumpe, fikk han en skikkelig smekk, og vi fikk observere en dypt sjokkert dronningkatt som i 20 minutter satt helt stille og bare knurra. Og Hroar trakk seg tilbake, med både de skitne labbene og de skitne tankene sine.

Hroar fikk blodig nese, og kommer neppe til å nærme seg Panda med det første, om ikke våren tar overhånd. Men vi antar at ingen katt som likner Hroar noengang får komme i nærheten av überreinslige Panda, uten å merke at selv om hun er liten og vever, er hun et rovdyr når det gjelder.
.
.

Vinterkatter

.

Panda er trist. Hun går korte turer ut, rister på labbene, og løper inn igjen. Dagene bruker hun til å sitte i vinduskarmen og se på verden. Hun er som en gammel dame som fryser lett, og er redd for å brekke lårhalsen. Nå tror jeg ikke Panda er redd for å brekke noe som helst, men hun liker ikke å få snø på potene. En og annen trist lyd kommer fra henne der hun sitter, hun stirrer og stirrer. Heldigvis har hun utsikt til fuglebrettet.

Hroar venter også på våren. Men har ntar det ikke så tungt - han er ikke redd for å få snø på potene, og han ruller gjerne litt i snøen. Og våren, den kommer, bare man sover lenge nok....
.

Katteblogging: katt ruller i grusen

.


Pandapus er ikke så veldig fornøyd over å dele hus og hage med en annen katt. Når Hroar går forbi, snur hun seg bort. Eller hun freser, i alle fall hvis han prøver å legge seg på hennes sted.

Hroar har lært å snu seg bort han også. Han sitter gjerne på en stein og snur seg bort fra Panda. I to minutter, til han glemmer seg og vil hilse på. Eller han vasker føttene, og glemmer at han har dårlig balanse og faller bakover.

 
De freser til hverandre. Og de katteuler. De krangler om maten. De vil ut og inn. Dag og natt og hele tida. De maser. Men begge to ruller i grusen og er akkurat så hyggelige som katter kan være....
 

Nå om dagen er det ingen grus å rulle i. Det er snø der grusen pleier å være. Hroar ruller gjerne i snøen, mens Pandapus spankulerer majestetisk forbi med potene høyt hevet.
.

Katteblogging: Gjemsel

.
Pandapus gjemmer seg for å få ro og fred. Hun har små huler i hekken, og i blomsterbedene.

Når Hroar gjemmer seg, er det for å kaste seg fram for å fange oss når vi går forbi.

.

Katteblogging: Kattevask

.

Pandapus er alltid gullende ren. Selv om hun sitter midt i blomsterbedet, lyser det hvitt i pelsen hennes. Hun er über-reinslig, sa en av husets ungdommer, hun vasker seg alltid både før og etter hun spiser.

Hroar er ikke så flink til å vaske seg. Han vasker seg riktignok mye og ofte, men det ser ut til at han vasker seg på samme sted igjen og igjen. Det betyr at han kan ha en veldig rein pote, og en som er full av støv.
Det virker ikke alltid som om han forstår hvor han selv begynner eller slutter, heller, det hender han slikker på en pote, og når han når fram til slutten av seg selv, fortsetter han å slikke gulvet.

Imidlertid ser det ut til at han har god intimhygiene, han bruker mye tid på å vaske seg nedentil, eller bortentil som det kanskje er bedre å si når det handler om en katt.

.

Katteblogging: Katt og koffert

.

Pandapus liker å sove i kofferter og esker. Hun lager små reir der det er mykt, og hun kan sove i timesvis.

Hroar sover helst der det er folk. Da spiller det ingen rolle om underlaget er mykt.
Hroar sover ikke i kofferter. Ser han en koffert, tisser han i den.

.

Katteblogging: Panda, Hroar og eiendom

.
Pandapus har steder hun gjerne sitter for å passe på området sitt. Når andre dyr går forbi, prøver hun å jage dem bort. Hun sitter og ser skummel ut, og klarer å jage dyr som er mye større enn det hun er selv. En gang sto vi i vinduet og kikket på henne når hun gikk i ring rundt en rev som prøvde å passere. Til og med reven forsto at Pandapus ikke er til å spøke med, og rygget.Katten til en tidligere nabo gikk i stor bue rundt vår hage for å komme seg til musefangerjordet ved siden av der vi bor.
Om man er menneske og kommer for nær, snur hun seg og går til neste utkikkspunkt.

Hroar vil helst sitte der det er andre. Han vil være der noen kan klø og klappe på ham. Han ser ikke skummel ut i det hele tatt. Men siden det ser ut til at han har store mangler i kattungelærdommen sin, kan han ikke kvesse klør noe særlig bra, og han kan påføre folk og andre dyr ganske mye smerte.
Hroar ser ikke ut til å forstå det der med eiendomsgrenser. Han oppfører seg som om verden er fri for alle, og ser ikke de usynlige gjerdene. 
Hroar er immun mot Pandas blikk. Han forstår ingenting av signalene hun sender ut, og vil gjerne sitte ved siden av henne. Det er derfor han stadig har et lite sår på nesa....

Pandapus eier verden. Det bryr ikke Hroar seg noe om.
.