Hva jeg gjorde i Bergen...

.

Jeg spiste potetkake på konditori i stedet for å gå på kunstutstilling.

Og når jeg var ekstra heldig, fikk jeg klappe litt på Herman...
.

Den fine veien over fjellet...

.

Jeg pleier å si at jeg ikke liker natur så godt, men helt sant er det ikke. Nylig kjørte vi til Bergen, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg sa: Vi bor i et pent land!

Og jeg er bittelitt forelska i fjellene, jeg liker å se på dem om vinteren, når verden ser ut som TV da jeg var liten - svart og hvitt.

Mønstrene og linjene, jo, jeg er definitivt forelska i fjellene....

.

Ingen englefjær hos meg...

.
Nå hender det faktisk ganske ofte at det er fjær i mitt hus, men englefjær er det ikke. Fjærene kan forklares med den triste skjebnen som av og til blir en søt liten fugl til del, når Panda er blodtrørstig og går på jakt. Når hun kommer hjem, er hun av og til blodig rundt munnen, og har fjær som sitter fast i pelsen.

Og det er ikke en engel som har sittet og nappet av seg hvite fjoner i godstolen min. Uskyldsren og englemyk, men definitivt fra en katt som legger fra seg deler av vinterpelsen sin.

Og det er absolutt ikke englestøv som er samlet i krokene mine, heller. I mitt hus er det ikke spor av engler. Men at det sitter en liten jævel under sofaen og lager hyblelkaniner, det er jeg ganske sikker på...
.

Innekatt

.

Panda er innekatt om dagen. Hun bruker store deler av dagen til å sove. Når hun ikke sover, spiser hun. Eller hun sitter i vinduskarmen og lengter ut.

Et par ganger om dagen glemmer hun at det er vinter, og skraper på døra og vil ut. Så kommer hun på at det er kaldt på labbene, og gjør det hun må så fort hun bare kan, før hun kommer inn og setter seg i vinduskarmen igjen.

Det er bare når det er snø Panda er en klappekatt. Resten av året må vi be pent om å få klappe henne, og aller nådigst lar dronningen oss slippe til av og til. Men om vinteren, da får vi klappe nesten så mye vi vil.

Og jeg, som heller ikke liker å være kald på føttene, tar en klappe-på-katt dag, og tenker at vinterdagen ble litt hyggeligere med en gang....
.

En god dag å være katt...

.

Dette er en god dag å være katt på - i alle fall for kattene som bor hos meg. Hvis jeg var katt, ville jeg så absolutt likt å bo sammen med meg, og fått maten ferdig servert, og blitt klappet når jeg trengte det.

I dag har kattene ligget urørlige og sett ut som utstoppa varianter av arten. Av og til har de gløtta opp, for å forsikre seg om at alt er som det skal, og Panda har hoppet opp i vinduskarmen og kikket ut flere ganger, før hun har lagt seg tilbake i godstolen.

Hroar har fått katteseng, laget av noe som skulle bli en ullgenser for sikkert 20 år siden. Når noe har ligget så lenge uten å bli ferdig, er det på tide å innse at løpet er kjørt, den UFO'en (unfinished object) kommer aldri til å fly. Da må det enten kastes, eller tenkes nytt. For å strikke ermer 20 år etter, er ikke aktuelt.

Jeg kasta i alle fall delene jeg hadde i vaskemaskinen, krympa de, og sydde de sammen til en katteseng. Tanken var at Panda skulle ligge der og se vakker ut, men Hroar, som egentlig er litt for stor for en seng i størresle medium, har okkupert plassen.

Og der har han ligget i hele dag. Og hadde de ikke vært for snorkelydene og for at han av og til gløtter opp med gule, trøtte øyne, hadde han sett utstoppa ut.

Og jeg tenker at det er godt å være katt. I alle fall for katter som bor hos meg....
.