En gang var jeg og venninna mi på IKEA sammen med våre to prepubertale døtre som akkurat da fant ut at de skulle være uvenner. Det var slitsomt og krevende, men likevel: det var ikke i nærheten av hvor slitsomt det er å være på IKEA sammen med en mann - i alle fall min mann.Min mann hater IKEA. Han blir ofte sur allerede før vi kommer inn, ja, han blir sur bare av ordet. Jeg vet det egentlig, men jeg hadde nok enten glemt hvor ille det var, eller så var det det at jeg innerst inne hadde et lite håp om at det hadde skjedd et under, og at det skulle gå an å besøke IKEA uten å ha lyst til å ta ut separasjon ved utgangen.
Forresten, jeg vet at det ikke bare er meg som har det sånn - jeg kjenner flere par som hater hverandre etter et par minutter inne i butikken, og som reiser i fullstendig stillhet hjem igjen når de er ferdige. Og det er bare å kikke rundt seg - inne på IKEA er det mange med ganske anstrengte ansiktsuttrykk, og de av oss som liker å lytte på andre, hører ofte hvordan folk, som sikkert liker hverandre til vanlig, snerrer stygge kommentarer til hverandre. Siden damene jevnt over ser blidere ut enn menn akkurat på IKEA, tolker jeg det som om de har det bedre der enn mennene - de går rundt og kikker på serviettpakker og bruker lang tid på å finne de riktige stearinlysene.
Av og til ser man menn som ser ut til å ha det bra, og i dag hørte jeg faktisk en mann som snakket med kjæresten sin om noen kule lyspærer... Ja, det er helt sant. Jeg, som ikke ante at lyspærer trengte å være kule, ble kjempenysgjerrig. OK - de var store, og pene til å være lyspærer, men ærlig talt... Hadde min mann sagt noe om kule lyspærer, hadde jeg trodd han var syk. I det hele tatt - hadde han sett noe han gledet seg over på IKEA, ville jeg trodd han var syk. Han tror at alt dumt i verden kommer fra Amerika og IKEA.
At min mann presterte å ta med seg en handlevogn med betalte varer opp i annen etasje, og det er strengt forbudt, må vite, og at heisen ned, som ikke er den samme som heisen opp, var i ustand, sånn at vi måtte snakke med to IKEA-ansatte og hjelpes ned i en heis som egentlig ikke gikk ned av en sikkerhetsvakt, toppet det hele. Min mann påstår at han aldri skal på IKEA igjen. Han har sagt det før, men denne gangen tror jeg kanskje han mener det.
Så kjære, kjære, IKEA; kan dere ikke lage et mannerom? Et rom med kaffe, aviser, TV, playstation og pc. Et rom der vi kan levere mennene våre når vi kommer, og hente dem når vi har gått rundt og plukket i småtingene og kartlagt hvor alle de store tingene vi trenger bærehjelp til er. Da slipper vi det slitsomme med gretne menn som leiter etter varer og går seg vill i kjøkkenavdelingen.
Og jeg lover - vi skal hente dem ved utgangen, og aldri, aldri, bare bruke det som et billig oppbevaringstilbud. For særlig billig blir det nok ikke, når vi endelig får handlet med oss de ekstra tingene vi haster forbi når vi går der sammen med utålmodige menn. Men at det vil være verdt hver krone, det er jeg sikker på....
