Døden i vinduskarmern

.



Nei, dette er ikke tittelen på en kriminalroman jeg skriver i smug, det er amaryllisen min som definitivt er død, etter å ha vært døende ganske lenge. Og det er en høyst naturlig død, hun var mett av dage, blomsten min.

Og jeg , som aldri har passet en amaryllis før, tenker at dette skal jeg gjøre igjen til neste år. Hvis jeg husker på å kjøpe en.
.

Amaryllisen min

.


Nå holder blomstene på den siste stilken også på å visne. Mulig at forfallet går litt fortere siden jeg har glemt å vanne den....
.

Amaryllis og forgjengelighet

.


Ingenting varer evig, og det som lever i min vinduskarm må dø. Den flotte amaryllisen min står der fortsatt høyreist, men med fire slappe blomster på den ene stilken. Ved siden av er det en annen stilk med fire nyutsprungne, her står det nye og det gamle side om side.

Jeg burde selvfølgelig klippet bort stilken med de blomstene som har gjort sitt, de er visne nå. Samtidig er det noe fascinerende vakkert ved dem, fargen som blir dypere, blomsten som blir slappere.

Så jeg lar den stå. Så får det heller se trist ut for noen, med visne blomster i vinduskarmen. Jeg skal i alle fall følge den en stund til, helt til det ikke lenger er en spennede prosess. Eller til en annen i huset ikke skjønner at den er ment å være der og kaster den, og den må dele skjebne med paprikaene jeg fulgte med på for en stund siden.

Og jeg tenker at selv om det ikke er ofte jeg har blomster inne, tror jeg at jeg har glede av dem mye lenger enn mange andre, når de først er her.
.

Blottlagte blomster

.



-Herregud, det er så pornografisk, sier venninna mi, og påstår at hun føler seg som en kikker når hun ser blomster veldig nært. Så legger hun til at det jo faktisk er blomstenes kjønnsorganer hun kikker på, og føler seg enda mer som en kikker.

Nå får ikke det henne til å stoppe å glo, hun føler seg ikke beklemt av å se på de nakne blomstene, og hun glor gjerne litt på halvnakne naboer også.... (Ups, det var visst feil - det er jo jeg som glor på de halvnakne naboene hennes når jeg er der på besøk. Og jeg skynder meg å legge til at hun bor i blokk, jeg bor på landet, jeg glor på alle levende mennesker som beveger seg i naboblokka når jeg er på besøk...)

I alle fall, den står i vinduskarmen min og blottlegger reproduksjonsorganene sine, amaryllisen, rød, blussende og forfengelig. Uten tanke på at det kan virke støtende på de som gjemmer både arr og støvbærere under kronbladene sine. Og godt er det - det er godt at noen er frodige og freidige i januar også.
.