søndag 29. april 2012

Jeg interiørstrikker II

.



... og plutselig fikk dørhåndtaket et trekk, akkurat som trappegelenderet.

søndag 15. april 2012

Høy som et hus

.


Noen ganger er jeg høy som et hus, helt av meg selv. Eller, nesten helt av meg selv, bare med litt hjelp fra sola.
.

tirsdag 10. april 2012

lørdag 7. april 2012

Jeg interiørstrikker...

.



Nei, jeg interiørblogger ikke, men jeg har interiørstrikka.
Det starta med at jeg kjøpte en turkis sofa. Den som kjøper en turkis sofa, må male stua si. I alle fall måtte jeg det. Og i trappa opp var det et gelender som egentlig burde skiftes ut, men som i stedet har fått et strikka trekk.

Nå har jeg en oransje vegg jeg blir glad av og et gelender som er godt å holde i.
Og en turkis sofa som kler både den gule og den svart/hvite katten....
.

En veldig skitten katt

.



At Hroar er en skitten katt hele året, vet alle som kjenner ham. Om våren er han ekstra skitten. Da løper han etter damekatter, og er så sliten at han ikke orker å vaske seg.




Noen ganger er han så sliten at han rett og slett hvelver i trappa, og hviler seg før han kommer helt opp. Men ok, han er skitten, og han virker ikke så veldig klok, men han kan i alle fall male høyere enn noen annen katt vi har møtt.
.

torsdag 5. april 2012

Blomstrende hjemvei

.



Plutselig eksploderer våren, og verden blir full av farger igjen.


Jeg bruker lang tid på å gå hjem, det er så mye å se på. Jeg er litt misunnelig på de som har magnolia i hagen. Hvert år tenker jeg at jeg skal skaffe meg mitt eget magnoliatre, men jeg kommer aldri så langt. Det er alltid noe jeg trenger mer når jeg er i et hagesenter.



Forsythia som blomstrer må være det guleste som finnes.


Og fiolene lyser blått i grøftekanten, mye tidligere enn de pleier.



.

tirsdag 3. april 2012

Hvor er Sofie?

.



Hvor er Sofie? Har hun gått sin vei? Orket hun ikke å vente lenger? Er det bare jeg som ikke kan se henne? Unngår hun meg? Står hun bak hjørnet og venter til jeg har gått min vei før hun kommer fram? Var hun en som var der for lenge siden, men som fortsatt har satt spor etter seg?

Jeg fant denne innskriften på jernbanestasjonen på Lysaker, men Sofie, hun så jeg ikke noe til...
.

mandag 2. april 2012

Fornøyde krokus

.



OK, jeg tror ikke krokusene er fornøyde. Jeg tror ikke at de er misfornøyde, heller. Siden de er planter, tror jeg de rett og slett bare er der, og det er jammen meg nok i seg selv.

Jeg er fornøyd. Jeg er fornøyd over at krokusene blomstrer, og over at de ikke kan snakke. Da hadde de sagt at her ville de neimen ikke være, ikke i det rotete bedet som var urørt av menneskehender i hele fjor.

Jeg er fornøyd, og krokousene vet ikke bedre, de vet ikke at noen av slektningene deres vokser i vårklare, sirlige bed, mens de selv er overlatt til en rotete hagedame som tar et skippertak av og til, men aldri når de blomstrer. Hadde de visst det, hadde de sikkert visna på flekken...
.

søndag 1. april 2012

Gjennom skogen

.



Noen ganger går jeg gjennom skogen for å komme hjem. Det er også en fin vei. Vanligvis er det bløtt å gå der på denne tiden av året, og det pleier å ligge snøflekker rundt om kring.


Nå står det små soler og lyser i skogkanten, og bare vår er i sikte.
.

.

Som i en såpeserie...

.



Det har alltid forundra meg litt når jeg har sett på amerikanske såpeserier at de spiser is rett fra spannet når ting er litt trist.

Nå forundrer det meg ikke mer. Nå har jeg skjønt at det hjelper...
.