Å partere en gris....

I anledning at det var verden bokdag i går, skriver Jakob Arvola om Husmorboken. Dette fikk meg til å huske at jeg også har et eksemplar av den boka, og jeg har av og til brukt den også.

Jeg hadde blant annet stor glede av denne boka den ene gangen jeg kjøpte en halv gris. Jeg satt hjemme hos meg selv med min ene halvdel grovpartert gris og Husmorboka, en venn av meg satt med den andre halvdelen grovpartert gris og en moderne kokebok med fargebilder hjemme hos seg selv, og vi findelte grisebitene våre med kniv i den ene hånda og telefon i den andre. Ektefellene våre var selvfølgelig veldig opptatte den kvelden, de hadde vett til å forstå at det var lurt å rømme huset når partering sto på kartet.

Det hadde sikkert vært morsomt å tjuvlytte på den syke, syke telefonsamtalen som utspant seg over flere timer den kvelden: en som leser høyt fra en bok om hvordan kjøttstykket skal se ut, mens en annen forsøker å beskrive bildet. Hallo - vi snakker om kjøtt. Ganske rødt og ganske dødt, alt sammen. Særlig morsomt, og ganske absurd, ble det da vi forsøkte å instruere hverandre i hvordan kniven skulle føres. Vi skar og delte, og fikk pakket ned griseliket i fryseposer til slutt. OK - det var nok mer bog på den grisen enn det som er normalt, alt vi ikke visste hva var endte i den kategorien.

Litt artig er også at både min medparterer og jeg syntes det luktet vondt av kjøttet hver gang vi tok det opp fra fryseboksen - det luktet som da vi parterte, men bare for oss, våre lure ektefeller som ikke hadde tilbrakt tid med slaktet syntes det luktet helt vanlig gris. Så ikke bare sleit vi med å dele dyret, vi fikk liten glede av det i tillegg.

Min venn kasta det halve grisehodet med en gang. Det skulle jeg også gjøre, hodesylte var ikke noe å tenke på en gang i mitt hus, men jeg fant ikke hodet noe sted. Ikke før dagen etter - da fant jeg det liggende i dukkevogna til den yngste datteren min, med en liten dyne over seg. Til store protester fra små mennesker som ville ha en gris, endte Grynte i søpla.

Jeg har ikke kjøpt halve døde dyr siden. Jeg har nok ikke sett i Husmorboken heller. Jeg innser at den er for vanskelig for meg. Men om noen skulle skrive Husmorboka for dummies lover jeg å kjøpe den, og bruke den. Bare jeg slipper å partere en gris.
.

365 middager på en halv time....

.
Jeg har kjøpt kokebok. Egentlig kjøper jeg ikke bøker, man har da nyttårsforsetter, men jeg gjør enkelte unntak for nyttige fagbøker. "365 middager på en halv time" må sies å være en nyttig fagbok, om den virker.

OK - jeg skjønner at man ikke kan lage 365 middager på en halv time i virkeligheten, siden det bare blir noen sekunder på hver, men bare det å kunne lage en middag på en halv time er bra nok for meg, siden jeg er en sakte middagslager til vanlig.

I dag har vi spist "Wok med fiskekaker og kinakål". Som husets voksne sønn sa: man bytter ut alle ingrediensene man vanligvis har i en wok med ting man aldri har i en wok og lager noe nytt, og tror at det skal gå bra.

16-åringen kikka på oppskriften og sa: "Herregud, sånne som lager kokebøker spiser hva som helst".

Jeg synes i grunnen at fiskekakene smakte bra sammen med kinakål, hvitløk og ingefær, men det så ikke bra ut, ingen matfotograf kunne fått det måltidet til å se bra ut uten å ty til omfattende retusjering.

Men: boka holdt det den lovte - det tok under en halv time å lage retten, og det står ikke noe sted at det skulle være 365 gode og pene middager på under en halv time. Jeg skal absolutt lage flere ting fra boka, så det kommer nok flere innlegg i serien stygg, rask og vond mat etterhvert.
.

Hjelp Delara å unnslippe dødsstraff

Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss.

Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

• Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
• Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
• Kopier teksten under, som kan
  - mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir eller info@dadiran.ir
  - fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran
Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

Jeg oppfordrer alle bloggere til å følge opp denne aksjonen. Takk til Jarle Petterson for initativ og oppfordring.

Krokus i hagen - yesss!

.

Det er påskeferie. Det er sol. Det er krokus i hagen min. Det klør i de lysegrønne fingrene mine etter å begynne å grave, men fortsatt er det meste av hagen dekket av snø, og måke bed gjør jeg bare ikke. Jeg er helt på linje med dagens dametegning, jeg vil gjøre hageting, det er lenge siden, jeg er utålmodig og venter på at plantene mine skal komme fram.

Jeg venter ikke på skvallerkål og brennesle. Jeg venter ikke på iberiasnegler. Jeg venter litt på rådyrene, selv om de forsyner seg godt i bedene av og til, jeg kan dele med rådyra, bare de lar litt være igjen til meg, og det pleier de. Bare ikke av tulipanene, de tar alltid alle tulipanene.

Mens jeg venter, kikker jeg på snøen, og skulle ønske at jeg kunne smelte den med blikket. Og jeg ser på juleneket fra i fjor, og tenker at det skal jeg kaste. Snart. Senere i dag, tror jeg, eller i morgen.
.

Jeg har bakt!

Nei, jeg skal ikke starte med matblogging. Det er det nok av andre som gjør, og det finnes massevis av mennesker der ute som lager pene, pene kaker, som helt sikkert smaker godt også. Jeg er ingen baker. Jeg er absolutt ingen baker. Dersom stekeovnen min skulle avgå med døden i løpet av kvelden, er det helt sikkert av sjokk over at noen har bakt i den. Og noen er meg.

Jeg fikk nemlig en oppskrift av Kari, ei jeg har gått sammen med på kunstskole, en oppskrift på en banankake. Karis banankake var kjempegod, og i et par uker har jeg tenkt at jeg burde bake den, og det har jeg gjort. Og det var akkurat like lett som Kari sa, og nå står det to banankaker på benken min og lukter godt, og er pene, i den grad man kan kalle en banankake for pen.

Det er flere år siden jeg bakte sist, og det blir sikkert flere år til neste gang. Og jeg skal ikke begynne med matblogging, og jeg skal ikke ta bilder av kaker jeg lager, en av grunnene til at jeg ikke baker, er muligens at mye nok ville kommet til å se ut som kakene på den morsomme bloggen "Cake Wrecks". Men altså, to banankaker, ser helt greie ut, på mitt kjøkken.

Siden Kari sier at det er en slumpeoppskrift, regner jeg med at det ikke gjør noe at jeg legger den ut her, mulig den allerede er litt endra av meg, siden jeg ikke klarer å la det være, og i alle fall er flere av kommentarene til oppskriften mine egne, som denne:

Læreren i meg minner om at det vi ofte feilaktig tror et en frukt egentlig er et stort bær, et kjempestort bær, faktisk. Og banansykdommer truer verdens bananproduksjon, banana som vi kjenner den er faktisk utrydningstrua, hvis man ikke finner en måte å kurere trærne på. (I så fall har jeg en kjempegod oppskrift på squashkake.)

Karis veldig gode og lettbakte banankake

2 modne bananer moses med gaffel.
50 g smelta smør/margarin
1,5 dl sukker
2,5 del hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
1/2 ts natron
1 egg
1 yoghurt, fritt valg, jeg brukte ikke uventa, banan

180 grader, 30 minutter, i en brødform

Kari tipsa om at det går an å erstatte litt mel med lettkokte havregryn, så i den ene jeg bakte hadde jeg en halv desiliter av det. Den heva litt mindre enn den andre.

Rør sammen, putt i form, sett inn når Dagsrevyen begynner, ta ut når det er slutt. Du kan selvfølgelig bruke klokke i stedet for Dagsrevyen. Røra så veldig ekkel ut, men kaka ble bra likevel. Og det var lett, lett. Nå skal jeg stå på stol og sette et kryss i taket, for jeg har bakt....
.

Vår - tralala vår

Det er vår og vinter på en gang i hagen min. Snøklokkene blomstrer, og snøen ligger der fortsatt i store mengder, men jeg kan i alle fall se at den synker mer og mer sammen for hver dag, og renner nedover veien og lager store hull.

I dag så jeg en sommerfugl som ikke klarte å vente lenger. Katten min så sommerfuglen, den også. Sommerfuglen trenger i alle fall ikke å fryse til natta, den ligger langt nede i en kattemage.
.