Det er påskeferie. Det er sol. Det er krokus i hagen min. Det klør i de lysegrønne fingrene mine etter å begynne å grave, men fortsatt er det meste av hagen dekket av snø, og måke bed gjør jeg bare ikke. Jeg er helt på linje med dagens dametegning, jeg vil gjøre hageting, det er lenge siden, jeg er utålmodig og venter på at plantene mine skal komme fram.
Jeg venter ikke på skvallerkål og brennesle. Jeg venter ikke på iberiasnegler. Jeg venter litt på rådyrene, selv om de forsyner seg godt i bedene av og til, jeg kan dele med rådyra, bare de lar litt være igjen til meg, og det pleier de. Bare ikke av tulipanene, de tar alltid alle tulipanene.
Mens jeg venter, kikker jeg på snøen, og skulle ønske at jeg kunne smelte den med blikket. Og jeg ser på juleneket fra i fjor, og tenker at det skal jeg kaste. Snart. Senere i dag, tror jeg, eller i morgen.
.
Her er vi to! Jeg kan derimot glede meg over at all snø nå har forlatt hagen min. Ser og en del vårtegn i form av ulike planter som stikker hodene opp...kan nesten ikke vente med å ta tak i den - hagen altså :)
SvarSlettHeldige du som har snøfri hage. Jeg får være så tålmodig som jeg kan, og inspisere område for område etterhvert som snøen forsvinner.
SvarSlettJeg digger den ene krokusen som har overlevd dreneringa her i fjor. Det stikker opp hodet fra en grushaug og er så lilla og trassig at jeg blir yber-glad av å se på den..
SvarSlett:o)
Og uttrykket sta som en krokus gikk akkurat inn i mitt språk :-)
SvarSlett