Løvetann

.

Hadde Løvetannen hatt sitt eget TV-program, hadde det vært "Der ingen skulle tro at noen kunne gro".
Tøff som få, kjemper den seg fram, og gjør verden lysende og gul.

Slår man den ned, svarer den ved å komme opp igjen, riktignok med kortere stilk enn før, men den gir seg ikke. Så kort blir stilken til slutt, at gressklipperen bare kjører over den.

Sta og full av pågangsmot fortsetter den å lyse opp verden. Og man kan ikke annet enn å bli glad når små soler popper opp fra asfalten.
.

I hagen - uten briller...

.

Ofte når jeg går ut i hagen, er alt jeg ser det jeg ikke har gjort. Siden jeg har stor hage, har jeg mye ugjort å se på...

I dag gikk jeg ut uten briller, og fikk en helt ny og vakrere opplevelse, og ingen dårlig samvittighet over løv som falt i fjor.....

Og jeg tenker at jammen kom nærsyntheten til nytte....
.

Og det ble vår....

.

I forrige uke var bedene mine fortsatt fulle av snø. Men når våren kommer, kommer den fort, og krokusene har bare ligget og ventet på å få stå opp. Nå er de her....

Hagesyndene fra i fjor, er her også. Det er helt tydelig at det å late som om man ikke har hage en hel sommer, straffer seg året etter. Det må mye opprydning til før det ser presentabelt ut i bedene. Om man da tenker at det skal bli presentabelt.

Siden jeg ikke skal presentere bedene mine for noen som helst, har jeg tenkt å rydde akkurat det jeg vil. Og med mitt forhold til rydding, er det ikke sikkert at det blir så mye....
Men skvallerkålen er pen og grønn, og kjerringrokkene lager en eventyrskog for småkryp, så noen stor krise er det ikke. Det med ugrass, mener jeg.

Og vårblomstene er viljesterke, og baner seg fram gjennom rusk og rask, så jeg fortviler ikke. Ikke i dag, i alle fall. I dag bare gleder jeg meg...
.

Darwins sinkbalje

 .

For noen år siden hadde ei venninne av meg en darwinistisk balkongkasse som sommerprosjekt. Hun sådde, så overlot hun kassa til seg selv. Hun prikla ikke, hun luka ikke. Hvordan det gikk? Det husker jeg ikke. Jeg antar at plantene sloss om plassen, og at ingen av dem ble så veldig store.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg var inspirert av henne, og at det er derfor jeg har prosjektet Darwins sinkbalje i hagen min, men det er ikke det. Det er utelukkende gammel latskap, som gjorde at jeg ikke ordna opp i balja i fjor, og ny latskap som overlater den til seg selv i år.

Opp har det i alle fall kommet en lupin - den har kommet ingenstedsfra. Det er flere andre ting der også, skvallerkål og brennesle, i alle fall, og gress. Om balja etterhvert viser seg å bli som hagen min i miniatyr, vet jeg hvem som vinner, men det gjenstår å se om jeg har rett.
.