Bensin og blomster

.

OK, denne bensinstasjonen er ikke i drift. Men den viser at alle bygg kan pyntes på å bli vakre. Nå hadde sikkert denne gamle bensinstasjonen vært vakker uten pynt, også, men kanskje vi ikke hadde blitt like glade av å se på den da.

Jeg ønsker meg bygninger som får meg til å smile i Norge også, som får meg til å stoppe opp og se rundt meg, ikke bare haste videre, videre.

Jeg vil se hester og slanger og små soler som lyser når jeg går forbi. Og som gjør at jeg mange uker etter, når det regner, blir glad av å se på bilder.
.

Jeg er ingen maskin

.

Jeg bekrefter herved at jeg ikke er en maskin.
.

Vakkert på veggen

.

Jeg liker å se på folk, og inne i hodet mitt samler jeg på bilder av folk jeg har møtt. I virkeligheten fotograferer jeg sjelden folk jeg ikke kjenner. Jeg liker ikke å forstyrre situasjonen med å spørre om det er greit at jeg fotograferer, og jeg liker ikke å snikfotografere.

Denne bebien kunne jeg imidlertid ta med meg hjem i kameraet uten problemer, siden hun ikke finnes i virkeligheten, men pryder en vegg i Berlin.
.

Frankie who?

.
... tenkte jeg, da skulle inn på jernbanestasjonen...

Og så begynte jeg å lure på hvem som har hengt opp denne. Hvorfor skrev hun ikke rett på veggen, men på en klistrelapp på vinduet? Og jeg tenkte at hun kanskje kjenner noen som jobber med å rydde og vaske på T-banen, eller et annet sted, eller kanskje hun har gjort det selv, og vet hvor vanskelig det er å fjerne skrift fra veggen. Og kanskje hun tenkte at uansett hva man måtte mene om skrift på vegg, var det jo ikke meninga å gjøre arbeidsdagen vanskeligere for helt vanlige arbeidsfolk.

Eller kanskje hun ikke tenkte det i det hele tatt, det spiller ingen rolle, for hvem hun nå er, ga i alle fall meg mye å lure. Som for eksempel, hvem er Frankie... Og hva har han gjort....
.

Å vente på bussen....

.

Jeg liker å vente på bussen der noen skriver på veggene. Jeg liker å se på pene bokstaver, og å lese ordene. Jeg pleier å lage små fortellinger om de som har skrevet.

Noen ganger kommer bussen alt for fort, og jeg rekker ikke å bli ferdig med historien. Da er det fint å ha med kamera....
.