I gamle hus bor det gamle edderkopper. Eller, i alle fall store edderkopper. Sånn som denne, som spankulerte forbi på gulvet.
Og, hallo! Det er sånne ting jeg har katt til, å fange ubudne gjester som tar seg til rette.
Akkurat det tar Hroar med knusende ro. Han kastet et blikk på edderkoppen, rørte den forsiktig med poten, skvatt, og trakk seg tilbake.
Og der ligger han i trappa, og tar livet med knusende ro.
Og edderkoppene leder en - null over Hroar.
.
Oi! Hvor stor var den?
SvarSlettAltså, jeg ba den ikke om å sitte stille for at jeg skulle måle diameteren, men den var stooor!
SvarSlettFascinert av at Hroar skriver navnet sitt med Hr. Det er noe urnorsk over det. Gammelnorsk R (hr), som også f eks Hravn. Han har kanskje aner tilbake til runer og vikingtid, Hroar? Foreldrene hans har nok vært bevisst i å ivareta tradisjonene og respektere forfedrene ved velge dette navnet med denne skrivemåten. Noen som kjenner andre katteforeldre med like sterk bevissthet til kultur og navnetradisjoner?
SvarSlettKjenner kattefaren til Berenice, gresk gudinne. Det blir jo enda eldre igjen, enn vikingtiden. Stolte navn til stolte katter.
Navnet valgte han selv, faktisk. Han satt på trappa en dag, og var en sulten stakkar som trengte et sted å bo.
SvarSlett- Hva heter du, da, spurte jeg.
Han svarte rett og slett Hroar...
Mulig at det at jeg pleide å være norsklærer var med på å prege min tolkning av svaret, men i alle fall: Hroar ble det.