lørdag 9. juni 2007

Apostrof - nei takk

OK - jeg er kanskje ikke lærer mer, men kanskje det er sånn at hvis man først har hatt som jobb å rette skrivefeil, klarer man ikke å la det være. Og jeg er ingen fanatisk retter, absolutt ikke, og jeg er heller ikke verdensmester i rettskriving. Likevel, selv om jeg skriver feil både titt og ofte, vil jeg påberope meg retten til å bli irritert og sur av alle apostrofene som sniker seg inn i skriftspråket. Det er sånn at som hovedregel skal det ikke være apostrof ved genitivsuttrykk på norsk - det heter altså ikke Stine's stikkelsbær eller Jorunn's jordbær - det heter STINES STIKKELSBÆR og JORUNNS JORDBÆR. Det kan derimot hete Vigdis' vesle verden, eller Liss' lisser.... Tror du jeg tuller? Hos språkrådet står det enkelt og greit om bruk av apostrof i norsk rettskrivning. Og siden det stort sett aldri skal være apostrof, er det sikreste å la det være. Så slipper mann å stifte bekjentskap men norsklærerens rødpenn, man kan ringe til Hansens rørleggerfirma, og mens man spiser maten sin på Kåres kafé, kan man kikke i avisa og kanskje lete etter en ordelingsfeil man kan irritere seg over....

2 kommentarer:

  1. Dette lille innlegget gjorde meg til fast abbonent på bloggen din. Sammen kan vi forandre verden!

    Elsker den rosa elefanten din også. Er den heklet etter oppskrift, eller eget hode?

    SvarSlett
  2. Hvis vi tar for oss apostrofen og noen andre snille mennesker tar for seg orddelingen, så blir verden, eller i allefall weben et mindre irriterende sted å være...

    Elefanten er hekla etter et bilde jeg så i et eller annet blad, husker ikke hvilket.

    SvarSlett