I natt møtte jeg sønnen i huset i gangen 03.15. Han var på vei til kjøkkenet for å finne noe å spise, gutter på 18 er sultne når de ikke sover.
Jeg ba ham gå litt stille i dørene, siden jeg var på vei til å legge meg. "Hvorfor?", spurte han. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å spørre folk om hvorfor de skal legge seg når klokka er midt på natta, men her i huset er det et logisk spørsmål; jeg bor nemlig i huset som aldri sover.
Blant de fire menneskene som bor her, er det veldig ofte en som er våken. Før den eldste ungen flytta, var det så og si alltid en våken i huset - da var det sånn at to la seg i vanlig leggetid, en av de stod tidlig opp av egen fri vilje, og en fordi han måtte. Vi andre tre la oss seint, og det var vel ikke helt uvanlig at vi to voksne møtte hverandre til frokost - en som nylig hadde stått opp, og en som var på vei i seng.
At alternative sovemønstre er upraktiske når det gjelder tilpasning til den virkelige verdenen der ute, vet vi alt om, men vi gjør så godt vi kan, og på et vis klarer vi søvnløse oss ganske godt. Og det er i tillegg av og til verdt det, å være trøtt, når man tenker på all den stille egentiden man kan få om natta.
Man kan si mye om søvn og søvnløshet, og det er noe mange gjør også, vi har fått tusenvis av dårlige råd på hvordan vi skal få skikk på døgnrytmene våre - hvis vi "bare"....
Men nå var det ikke det jeg skulle si noe om denne gangen. Jeg skulle bare si at jeg fikk det noe uvanlige spørsmålet "Hvorfor?" da jeg sa at jeg skulle legge meg 03.15. Da jeg sa at jeg var trøtt, fikk jeg det like uvanlige oppfølgingsspørsmålet "Hvorfor?".
Og svaret var selvfølgelig at jeg hadde vært oppe nesten hele natta før....
HEi,
SvarSlettMorsomt å snuble over en blogg av noen jeg kjenner (i bloggrevyen). Du skriver bra, som om du har skjønt hva en blogg handler om. (Sliter litt med det selv..)
Jeg har også en blogg. En psevdo-blogg så og si, som startet med en idé, men som er i ferd med å bli noe annet, men det er nå så.
Den er her:
http://daretoday.blogspot.com/
Hvis du vil så setter jeg deg på verdt-å-besøke-lista.
Jaaa.., håper det står bra til sånn ellers også.
Mvh
Dag Jørn
Morsomt å høre fra noen en kjenner, også.
SvarSlettJeg trur egentlig ikke at jeg skjønner så mye av hva en blogg handler om, egentlig, jeg skriver i vei, bare.
Jeg jobber noe med kunstbloggen min også, og så har jeg en hemmelig, hemmelig liten plass ute i cyberspace, som handler om krig og fred og politikk og sånn. Nei, egentlig mest om bøker og tenåringer, men den er så hemmelig at jeg nesten ikke vet det selv, at den finnes. Og det er helt sant, for jeg har somla bort passordet mitt for å komme inn på sida.... Men når jeg finner det, og oppdaterer, skal jeg hviske hvor det er...
Det er forresten ikke overraskende at du blogger - du har vel alltid skrevet.
Og ja, det står bra til i det virkelige livet også, selv om konsekvensene mine av å hoppe av den veldig trygge lærerjobben for å gå på kunstskole i tre år begynner å bli litt alvorlige, siden de tre åra nærmer seg slutten og jeg snart må tenke på hva jeg skal gjøre til høsten.... Men det er en annen historie.
Det er en ære å komme på verdt-å-besøke-lista, Dag-Jørn.