OK, det er nok snø nok. For en gangs skyld er det noe det er nok av til alle - alle som vil kan leke i den, flytte på den, gå på den, spise den. Alle som vil. Jeg vil ikke.
Jeg tenker at jeg vil være inne til den forsvinner. Ikke har jeg hund som må luftes, og arbeidsplassen min er her jeg bor, jeg har ingen jobbavtaler som gjør at jeg må ut av huset de neste ukene, så jeg blir inne.
Av og til skal jeg se på snøen fra vinduet, se om det minker litt. Og så skal jeg ringe til han som har arbeidsplassen sin et annet sted, og si at nå har brøytebilen vært her, så nå må du skynde deg hjem. Og hvis jeg trenger melk og brød, skal jeg gi beskjed om det samtidig.
Jeg skal måke en smal sti fram til fuglebrettet, for det er strevsomt å være fugl om dagen, og så skal jeg måke en sti fram til ungdommen med egen inngang, bare for å se at han er våken av og til i vinterferien sin.
Og jeg skal sitte under et teppe med en kopp kakao og en bok jeg har hatt på vent lenge, og tenke at det egentlig er greit å være i hi. I alle fall for en kort periode.
Så skal jeg gå til vinduet igjen, og se om det minker....
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar