Mitt nyttårsforsett heter Ellen

.
Jeg har lang trening i å bryte nyttårsforsetter, like lang trening som i å ha nyttårsforsetter. Derfor har jeg unngått det de siste åra. Erfaringa mi sier at det er lettere å slutte å røyke i februar enn ved nyttårstider, irriterende lett, faktisk, men det er en helt annen sak. Erfaringa mi sier også at det er lettere å slutte å røyke enn å slutte å kjøpe bøker, at man får veldig lyst til å kjøpe garn når man har bestemt seg for ikke å gjøre det, og at de lange turene man gikk i januar er bleke minner når mars kommer.

Likevel, på tross av alle de brutte forsettene, prøver jeg i år igjen. Og i år heter mitt nyttårsforsett Ellen. Ja, altså, nyttårsforsettet mitt heter ikke bare Ellen, det heter Ellen også. I tillegg heter det Tone, Turid, Trine og Gry. Det heter Elisabeth og Stine, Anne, Trude og Lene. Og Annelene.

Navnet spiller ikke så stor rolle her - det som spiller en rolle er at jeg har et nyttårsforsett, og det dreier seg om folk jeg bryr meg om. Det dreier seg om å ta en telefon. Eller dra på besøk. Eller gå på kafé, jeg liker å gå på kafé, på et eller annet tidspunkt sluttet jeg å gå på kafé, og det skal jeg begynne med igjen. Sammen med Laila. Og Hanne. For jeg vil vite hvordan de har det. Jeg vil høre hvilke bøker de leser, jeg vil krangle litt om politikk, jeg vil le av de morsomme tingene som skjer, og jeg om jeg kan gjøre noen triste ting litt lettere, vil jeg gjøre det også.

Jeg vil være litt mindre sosial amøbe, uten å overdrive, jeg liker å være sammen med meg selv. Men jeg trenger Ellen. Og jeg trenger Laila, Turid, Trine og Gry. Jeg trenger at noen forteller meg ting jeg ikke visste at jeg ville vite. Jeg trenger å le sammen med noen, og å være trist sammen med noen. Det gjør meg til et bedre menneske. Og når man har mennesker der ute som man bruker mye tid å tenke på, kan man omgjøre noe av tanketiden til gjøretid. Man kan sende en mail. Eller en SMS. Eller gå på kafé. Det skal jeg gjøre mer i 2009.

Og mitt nyttårsforsett heter Ellen.
.