I dag katteblogger jeg

.



Akkurat nå vil jeg være en katteblogger. Jeg har lyst til å bekymre meg litt over Pjuske-Pus, hun som sitter i vinduskarmen med litt mer pjuskete pels enn vanlig, og er en trist katt som ikke orker å gå ut fordi det er vinter og hun blir kald på potene. I timesvis kan hun sitte der, uten å røre seg, bare ser. Ikke engang småfuglene der ute får henne til å røre seg, ikke naboens hund heller. Bare når naboen katt går forbi ser vi antydning til interesse, Pjuske-Pus er en dame som vet hvilket område som er hennes.




Eller kanskje jeg skal si noe om Psyko-Pus, hun som legger seg på rygg, kikker opp, og håper at noen skal ta på henne, sånn at hun virkelig kan vise dem hvem de har med å gjøre, og at ingen kan røre henne uten å måtte møte konsekvensene, som ofte er lange kloremerker på huden. Psyko-Pus, som tilsynelatende ligger der og ønsker å bli tatt på, og tro meg, hun ønsker det inderlig, hun ønsker kamp, hun ønsker å vinne.

Eller Panda-Pus, vakre, snille Panda-Pus, som liker å ligge i menneskesenger om natta, helst på noens føtter, sånn at det blir umulig å røre seg. Hun som legger seg oppå oss med kattefjeset nesten nær ansiktene våre, og maler og maler, helt til vi strekker ut en trøtt hånd og klør henne litt bak øret. I dag er hun mest Panda, pusen vår. Hun flytter seg rundt og ser ut til å kose seg uansett hvor hun er - hun strekker seg opp for å bli båret, og hun maler bare vi ser på henne.



Så i dag koser vi oss. Vi koser oss med Panda-Pus og katteblogging, vi vet det ikke kan vare, vi bor sammen med en lunefull kattedame, men vi holder fast ved det i dag. I dag katteblogger vi, og tenker at virkeligheten sikkert er der i morgen også....
.