Min katt er en bestemt dame. Tidligere har jeg sagt at dersom hun hadde vært menneske, hadde jeg helt sikkert ikke likt henne. Ikke fordi hun er en bestemt dame, jeg liker bestemte damer, men fordi jeg tror at hennes meninger omsatt til menneskeverdenen ville vært ganske uspiselige.
Katt driver en grensekontroll av sin hage som er særdeles streng - vi har sett henne gå mot reven for å jage ham, og ja, han snudde, ingen fornuftig rev vil møte en frisk voksen kattedame til duell, det vil garantert føre til skader. Naboens pus sniker seg langs vår eiendom og håper at Katt ikke får øye på ham, hun aksepterer såvidt at han går langs veien, men tar han et skritt inn i hennes hage er hun etter ham med en gang. OK, hun er litt redd for naboens store hunder, hun er jo ikke dum heller, men hun sitter gjerne og gjesper rett utenfor hundegården når de er plassert i "buret" sitt. Hadde det vært opp til henne, hadde alt hundehold mest sannsynlig vært forbudt.
Katt misliker alt som er mindre enn henne selv. Eller, det er vel ikke helt sant. Hun jakter på det som er mindre enn henne selv, og hun spiser det gjerne. Hun viser ikke mye omsorg for den som er liten og skadet, og det er ikke utenkelig at den ble skadet av henne. Mangfold for Katt betyr flere små dyr å velge i, altså en større meny.
Katt går til krig for bagateller. Særlig er det andre og mindre dyr som får unngjelde, men også den som setter seg i hennes stol, eller ikke er rask nok med matingen, får kjenne hennes vrede. Hun går ikke stille fram i verden, mens andre katter lister seg rundt på potene sine, tramper Katt i trappa og markerer at hun, o store Katt, er hjemme.
Selvfølgelig kan Katt åpne dører, hun finner seg ikke å bli stengt ute fra noen rom i sitt eget hus, og hvis hun for eksempel vil inn på noens soverom om natta for å trampe på hodene deres, gjør hun selvfølgelig det. (Hun har ikke lært seg låser enda, såvidt vi vet, men i det øyeblikket hun gjør det, regner vi med å måtte forhandle for å komme inn).
Katt liker ikke mennesker så veldig godt heller. OK, vi er gode å ha hvis det klør eller hun er sulten, men for henne er vi utskiftbare "skaffere" som står til tjeneste for Hennes Kongelige Høyhet Katt. Jeg mistenker at dersom hun finner noen med bedre mat, vil hun forlate oss øyeblikkelig.
Katt furter når hun ikke får det som hun vil. Lenge. En stund prøvde vi å få ungene til å ikke gi henne mat hver gang hun gav tegn om at det var det hun ville. Men, som ungene sa, "hun følger etter oss og ser på oss til vi gir henne det hun vil ha, det er skummelt".
Om Katt fikk bestemme, hadde hun innført diktatur. Hun hadde selvsagt vært diktatoren, og alle som kunne gjort noe for henne, hadde fått viktige posisjoner. Helt til de ikke var nødvendige lenger - da hadde de blitt spist.
Hvis Katt fikk bestemme, hadde jeg vært redd hele tida. Og jeg er innmari glad for at katter ikke har stemmerett....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar