Katt var alene hjemme i sommer mens familien var på ferie. Hun led ingen nød, hun kunne gå ut og inn som hun ville, og hun ble matet hver dag. Jeg antar at den noe sære katten likte det veldig godt, det å ha huset for seg selv, og det å kunne sove i akkurat den senga hun hadde lyst til å sove i. Katt var bortskjemt fra før, og i løpet av ferien fikk hun noen nye uvaner. Hun insisterer på at tørrforet hun spiser skal komme ut av gul eske, ikke fra grønn pose. Hun har alltid likt tørrforet fra den grønne posen før, så jeg innbiller meg at Katt driver med en maktdemonstrasjon når hun setter seg ned og bare kikker på tørrforet hun får i skåla si. Hun rører det ikke, hvis hun ikke hører raslinga i den gule boksen når vi fyller skåla. Nå er ikke katten klokest i verden, for hun ser ikke ut til å merke at det er akkurat den samme maten, fylt fra grønn pose til gul boks. Eller kanskje hun merker det, og triumferer ved tanken på hva hun får de dumme menneskene i huset til å gjøre. Jeg føler meg i alle fall ganske teit, voksen dame som står og fyller kattemat fra en beholder til en annen. Og jeg tenker at hvis Katt hadde vært et menneske, hadde jeg ikke likt henne noe særlig....
Ja er det ikke rart med disse pusene?? :) Jeg tror de er meget kloke jeg. De vet akkurat hvordan de skal "gnåle", eller være "mutte" for å få oss til å gjøre det de vil. Det beste synes jeg er at de viser oss hvor glade de er i oss :)
SvarSlettNår Katt går forbi meg og ser på meg med noe som mest minner om forakt, da tror jeg nok at vi har et ensidig kjærlighetsforhold: jeg elsker Katt, hun tolererer meg...
SvarSlett