Ikke langt fra der jeg bor, finner vi både Maurveien og Maurstien. I høstferien oppdaget jeg Maurmotorveien - fra denne tua gikk det fire brede stier i hver sin retning, og det var tett av maur å se.
Jeg stod lenge og kikka på de små dyrene som gikk der, fram og tilbake, fram og tilbake. Det så ganske kjedelig ut å være maur, men litt trygt også, som om man alltid vet hvor man skal.
Og når jeg kikket litt bedre etter, så jeg en og annen opprører som ikke fulgte stia, men gikk sin helt egne vei, og jeg tenkte at kanskje det å være maur og det å vare menneske ikke er så forskjellig, tross alt...
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar