Jeg skulle hekle en flodhest. Jeg fant et bilde av en hekla flodhest, og tenkte at en sånn skulle jeg lage også. Lenge så det ganske flodhestaktig ut, dyret mitt, helt til jeg startet monteringen. For første gang opplevde jeg at montering av hekling og montering av saker fra IKEA hadde noe felles. Ikke på den måten at jeg satt igjen med kroppsdeler jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, men mer sånn at jeg fikk noe annet enn det jeg hadde tenkt, og at bilde og ferdig produkt ikke helt stemte overens....
Nå ble det nok ingen flodhest av heklegreiene mine, men et dyr ble det, av litt ukjent opphav. Jeg tenker at dette blå dyret mitt er litt i slekt med kosedyret til Lotta fra Bråkmakergata, kosedyret som hverken var gris eller bjørn, men en grisbjørn.
Og akkurat som når jeg monterer ting fra IKEA forsvinner frustrasjonene når noe er ferdig montert, man glemmer fort at det egentlig skulle bli noe annet. Man glemmer det helt til neste gang man pakker ut de flatpakka delene eller fester de siste trådene, da husker man det plutselig veldig godt, men skitt au, det er plass til både flere skeive hyller fra IKEA og flere grisbjørner i verden. Heldigvis.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar