En gang leste jeg et brev som ikke var til meg. Sånt straffer seg, og min straff var at jeg ble sint og lei meg, og gikk ut og saget ned fem spireabusker som stod der i en slags hekk.
I det brevet som jeg leste som ikke var til meg, stod det om vakre spireabusker som blomstret. Ha, tenkte jeg, mens jeg leste klisjé på klisjé, og frydet meg over enkelte skrivefeil, siden jeg nå tross alt er norsklærer, spireabusker er aldri vakre. Og dermed tok jeg saga.
Og nå, mange år etter, må jeg nok si at spireabusker også kan ha sin sjarme. Ikke vakre, men kanskje litt søte likevel, i alle fall om natta når de lyser hvitt i mørket. Og aldri, aldri i hekk, det minner meg litt for mye om campingplass og kjerringhager, spireahekker og tuja er ikke min greie. Men alene, sånn som den jeg glemte å sage ned den gangen, eller kanskje sinnet mitt hadde gått over når jeg kom så langt, alene kan jeg innrømme at spirea i alle fall kan ha sin plass, også i min hage. Selv om det får meg til å bli litt urolig når jeg tenker på det brevet som ikke var til meg.
En som derimot har plass i hagen min så lenge hun bare vil, er Blå Valmuesøster. Jeg har hatt den i årevis, men er like spent hvert år, på om hun har klart seg. Hun liker egentlig et kaldere klima enn det er hos meg. Og hun har klart seg i år også, og nå står hun der, ven, vakker, blå. Og hun er ikke i nærheten av å være en klisjé...
.
Deler ditt synpunkt her Vigdis. Det morsomme er at jeg i går kikket opp og tenkte"så vakkert de hvite blomstene henger der opp". Så hypnotisert av egen mening ble jeg at jeg tenkte det var "hegg", men nei til min store forbauselse var det nettopp spireabusker! håper jeg kan glede deg med noen slkrive feil. siden jeg er så kalt"halvdyslektiker".
SvarSlettDen vakre blå er velkommen til naturtomt på hytta;-)
Frøene til den vakre søsteren kommer til å være modne om noen uker, om ikke rådyrene forsyner seg av den, og reiser gjerne til en naturtomt.
SvarSlettEllers ser det ikke sånn at jeg vanligvis ler rått og brutalt av skrivefeil - bare av og til, når den som har skrevet gjør at jeg føler meg liten og lei meg...