"Når ungene dine flytter hjemmefra, må du huske på å markere eiendom på rommene deres," sa hun, den kloke damen jeg var i kollokviegruppe sammen med, "om ikke annet må du sette inn en symaskin eller en bokhylle for å vise at det ikke er deres suverene territorium lenger," fortsatte hun. Hun visste hva hun snakket om, hennes voksne sønn hadde flyttet hjem på gutterommet som om ingenting hadde hendt, og som om årene på medisinstudiet ikke eksisterte.
Hun var voksen, over 40. Jeg var tidlig, tidlig i 20-åra, og det virkelt utenkelig at mitt bittelille barn noen gang skulle ha lyst til å flytte fra meg. Etterhvert så ble det klarere og klarere at mitt lille menneske var helt sitt eget, og at hun en dag skulle ut i verden å klare seg selv, var en selvfølge. Da hun flyttet for å studere, visste jeg at hun var voksen, og at hun aldri mer skulle bo hos meg.
Likevel, jeg husket på det den kloke damen en gang sa, og vi satte inn en arbeidspult med pc på det som hadde vært hennes rom.
Det jeg glemte, var råd nummer to fra den kloke voksne damen, det om å aldri la utflytta unger ta med seg kjæledyr hjem.... Min største unge har akkurat vært på besøk, og denne gangen kom hun ikke alene. Hun kom med sine to rotter, Ronny og Raymond. To søte, morsomme dyr, som er snille og sosiale, som er morsomme å se på og hyggelige å kose med. Og som er her. Hos meg. For den eldste datteren har reist hjem til seg selv for mange dager siden. Rottene har ikke reist noe sted. De bor på rommet til den eldste hjemmeboende. Selvfølgelig er det bare midlertidig. Og de er jo så søte...
Og jeg har begynt å leite i hukommelsen, for jeg er sikker på at det var tre ting hun sa, den kloke damen, om hva man burde gjøre når barna flyttet hjemmefra...
Haha. Mener du at det ikke er stas når barna kommer tilbake igjen, altså?
SvarSlettOgså jeg som hadde tenkt å ta med mann, barn og hund til mamma. ;-)
Kjempestas når barna kommer hjem, så bare reis hjem til mamma, du. Pass bare på at du tar med deg samme antall levende vesener når du reiser som du hadde med da du kom ;-)
SvarSlettEllers tror jeg nok at jeg og rottene vil få det riktig bra sammen, og at det muligens vil bli en liten kamp om foreldreretten i framtida en gang...
Haha, jeg tror faktisk jeg dro akkurat det samme stuntet selv i sin tid, ovenfor en noe forebeholdent begeistret mor og en ellevill lillesøster. Godt at rotter er greie dyr å ha med å gjøre :)
SvarSlettTror det er mange som har dumpa dyr hos foreldrene sine. Min variant i sin tid var å flytte hjemmefra uten å ta med meg marsvinet mitt...
SvarSlettDenne igjensettelsen av rottene kan faktisk tolkes som et motangrep på "arbeidspulten og pc'n" og jeg må innrømme at jeg synes det er et elegant mottrekk :)
SvarSlettNår det gjelder det tredje den kloke damen sa så oppdager du nok det, om enn ikke tidsnok...
Jeg tror faktisk ikke det er et motangrep, den store ungen er nok redd for at det skal gå med rottene som det gikk med katten hun forlot: fullstendig skjemt bort av mor...
SvarSlettDessuten kriger vi ikke med levende vesener, bare med mat og ord.
Og ja, jeg finner nok ut det tredje også - jeg lurer på om det er noe med at de sakte, men sikkert, tar huset ditt, men jeg husker ikke sammenhengen...