Ulempa med regn

Fordelen med regn er at man slipper å dra på stranda. Og man får gjort ferdig prosjekter som har ligget lenge på vent. Ulempa er sneglene. I min hage kommer det snegler fra alle kanter - på den ene sida grenser vi til en kornåker, på den andre sida grenser vi til en skog. Begge steder bor det snegler. Mange. Og nå er de på vandring - de kommer til meg. Jeg plukker og jeg plukker, og drukner dem i saltvann. Jeg prøvde å dele noen i to og la de bli liggende på bakken, men det ble for kvalmt da alle andre snegler i nærheten la seg i en klynge for å spise opp liket. Så jeg sverger til pølseklypemetoden. Så kan man jo spørre seg om det er verdt det, Iberiasneglen er ustoppelig. Og jeg vet at min lille pølseklypeinnsats er å regne som en dråpe i havet. Og jada, jeg vet at havet består av dråper, det er bare så innmari mange av dem. Likevel har jeg bestemt meg for å konsentrere meg om min lille dråpe, selv om de er mange og ustoppelige. Det har seg nemlig sånn at Iberiasneglen kan befrukte seg selv, og den kan legge 400 egg. Og hvis hver snegle jeg plukker og henretter betyr at det blir potensielt 400 færre snegler i hagen min til neste år, er det verdt det. Og forresten, den som sa at det er de saktmodige som skal arve jorden, hadde nok ikke hørt om Iberiasneglen.....