Jeg har fått en pris - og sender den videre

.

Jeg har fått en pris. Jeg har egentlig fått den to ganger, både for Tegneloggen min med dametegningene, og for denne bloggen her. Det følger oppgaver og ansvar med prisen, disse fem punktene skal følges:

1. Put a link on your blog from whom you got it
2. Give it to five new blogs
3. A link on your blog to those blogs you give it to
4. Give the blogs you give the award to, a note about the award
5. Five things you are addicted to


Jeg fikk denne prisen fra Jorunn. I begynnelsen handlet bloggen hennes bare om korpsgreier, og sånne ting som jeg virkelig ikke forstår noe av, jeg følte meg som en kikker når jeg leste det hun skrev, og storkoste meg, for damen skriver godt. Jeg la tidlig i år igjen denne kommentaren i bloggen hennes, og jeg står inne for hvert ord: For en som har et heller anstrengt forhold til korps, er det som å komme inn i en annen verden når jeg leser i bloggen din :-)
Akkurat den siste tida har det ikke vært så mye korps der, men jeg regner med at det vil ta seg opp etterhvert som vi nærmer oss 17. mai.

Så var det å sende den videre, denne prisen.

Den første jeg vil gi pris til, er Atelier Gyllenhammar. Den bloggen er ikke så veldig aktiv, rett og slett fordi hensikten først og fremst er å informere om hva som skjer nettopp i Atelier Gyllenhammar, som ligger på Kaldnes Brygge i Tønsberg. Jeg skal stille ut der om to uker, det er en av grunnene till at jeg er så opptatt av den bloggen akkurat nå.

Elisabeth, som jeg skal stille ut sammen med, har også en blogg. Hennes blogg heter Kunstfunn. Elisabeth jobber mye med objekter hun finner, og flere av arbeidene hennes finner man på bloggen, og forhåpentligvis vil det bli flere etterhvert.

Maria Mytterist har en blogg det er en fryd for øyet å følge med på - her er det utrolig mange flotte fotografier å se. Jeg har fulgt denne bloggen lenge, og synes fortsatt det er morsomt både å lese og å se.

Jeg liker ikke hunder. Ikke i det hele tatt. Likevel følger jeg en hundeblogg. Bloggen heter Dear Cita, og handler selvfølgelig om Cita. Den handler absolutt bare om Cita, faktisk, og det er det som fascinerer meg, ja, altså hundeeieren som er så sinnsykt gal etter hunden sin at hun bare må si det, igjen og igjen.

Den siste jeg vil gi pris til er Eplefrø. Hun går på sirkusskole, og skal bli klovn, kanskje. Hun blogger alt for sjelden, og jeg håper bloggen hennes bare er i vinterdvale, hun har nemlig ikke skrevet der siden oktober. Kanskje dette er en slags liten pille som kan motivere til en liten tekst.

Så var det fem ting jeg er avhengig av...
1. Kaffe - det første og det siste jeg inntar hver dag.
2. Ikke så alt for kompliserte tv-serier som finnes på dvd-bokser, sånn at sånne som meg kan se ting når resten av verden sover.
3. mp3-spilleren min, den er med overalt.
4. Esken min med tegnesaker - det deilige gråpapiret, saks, lim og fargeblyanter. Absolutt fargeblyanter.
5. De andre som lever i huset mitt, både mennesker og dyr. Men ikke insekter. I alle fall ikke gresshopper om høsten, men edderkoppene kan godt være her.

Da tror jeg at jeg har klart alle oppgavene, og stafettpinnen er herved sendt videre.
.

Vinter - i dag igjen

.


Vi venter på våren, katten og jeg. Ingen av oss liker å fryse, og ingen av oss går på ski. Jeg får heldigvis lov til å gå på do inne, men Katt må av og til ut. Hun går ikke så veldig langt, hun gjør det hun skal, så kommer hun inn igjen. Og venter.

Halve dagen sitter hun i vinduet og kikker ut med de gule refleksøynene sine - resten av tiden sover hun. Innimellom går hun rastløs rundt seg selv, og vet ikke helt hva hun skal finne på. Hun går ut og inn, ut og inn. Akkurat som jeg gjør. Og så kikker vi litt ut vinduet, og venter.
.

Mens jeg venter på våren: et nytt strikkedyr

.


Fordelen med vinter er at det er lettere å gjøre ferdig håndarbeidsgreier som normalt ville ligget lenge i en kurv før de ble montert, og vinteren øker sjansen for at nesten-ferdig-tinga kan bli fullført. Jo kaldere det er ute, desto hyggeligere er det å sitte inne med strikketøyet, gjerne kombinert med å se et lett TV-program.

Jeg har nok noen nesten-ferdige som burde fått oppmerksomhet, men det var så fristende å strikke et dyr med et melert garn, særlig nær meleringene er så fine og genseraktige som dette.

Jeg har flere halvferdige av denne typen, det gir meg en fin avveksling fra tegningene jeg holder på med. Og noe må man jo gjøre mens man venter på våren.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
.

To renovatører er bedre enn ingen renovatører...

.


Jeg skulle ha en rolig formiddag ved arbeidsbordet mitt, bare jeg og fargeblyantene. Jeg bor på landet, det er stort sett stille utenfor huset mitt, så stille at da ungene var små løp de til vinduet hver gang det kom en bil. "Framandfolk", ropte de, og stod og kikka ut med tindrende barneøyne. OK, det siste der er ikke helt sant, de løp til vinduet, men det med framandfolk fant jeg på.

Det er søpletømmingsdag her, og det kan av og til være verdt å følge med på. Etter at renovasjonen ble satt ut på anbud og sjåførene ikke alltid er vant til norsk vinterføre, hender det både at søplebilene kjører seg fast eller velter. I dag kjørte de seg fast.

Og jeg , som skulle sittet og jobbet, fulgte fascinert med fra vinduet. To timer tok det før de kom seg videre. Først prøvde Pompel og Pilt å komme seg løs selv, med det resultatet at grøfta de satt fast i er enda dypere enn før. Så gikk de rundt bilen og rundt seg selv mange ganger. Pilt prøvde å krype under bilen, og han og Pompel ropte til hverandre. Det så skummelt ut, og heldigvis kom Pilt krypende fram igjen ganske fort.

Heldigvis kom vaktmester Gorgon med redningsbilen sin etter en stund, og etter mye strev kom de seg løs. Særlig var naboen min glad, hun hadde prøvd å komme seg hjem flere ganger, så hun øynet nok et lite håp da søplebilen endelig var borte. Det skulle vise seg å ikke være så lett, akkurat nå sitter hun fast i sporene Pompel og Pilt etterlot seg...

Heldigvis for Pompel og Pilt husket de i alle fall å ta med seg søpla denne gangen - sist gang de satt fast, måtte vi ringe å be dem komme en gang til, siden de i gleden over å komme løs skyndet seg bort fra dette fryktelige stedet, og glemte at de var på oppdrag...

.

Det går over...

.


Det går alltid over. Det kalde, glatte og våte går over, det blir vår, om ikke så lenge blir det vår, med løvsprett og blomster. OK - så kommer ugrasset og sneglene, men det blir vår, snøen forsvinner, og det er andre ting å være redd for enn å dette på isen og brekke lårhalser og andre ting.

Det går over - katten blir gladere, og jeg blir gladere, verken katten eller jeg liker å fryse på beina. Vi liker ikke at det er glatt heller, voksne damer og voksne katter vet at ting kan brekke. Vi liker å se på fuglene som flytter inn i fuglekassene og følge med på ungene som klekkes, og vi liker å kunne sitte i skogkanten og følge med på dyrene som tusler forbi, hvis det ikke er hunder, vi liker ikke hunder, verken jeg eller katten.

Vi venter, og det går over. Den går alltid over, vinteren. Og i mellomtiden, mens vi venter, kikker vi ut vinduet. Katt ligger i vinduskarmen, det gjør ikke jeg, jeg står ved siden av og kikker ut, på snøen som henger fra taket og istappene som skal henge der en stund til. Før de går over.
.

Om bilder av våpen og det å lukte elgku

.


Jeg syntes han kikka litt ekstra lenge på meg, mannen i Narvesenkiosken, da jeg brukte lang tid på å spørre ham om de ulike våpenbladene de forhandlet, blant annet om hvilke som hadde de saftigste bildene. Han guidet meg til manneavdelingen, og viste meg utvalget. Jeg tror nok ikke han var en kjenner på feltet, det hørtes ikke sånn ut, men han tok oppgaven som kundeveileder på alvor, og bladde i de forskjellige bladene sammen med meg.

"Nei, der er bildene for store", sa jeg, om det første magasinet han kom med. Helt uten å spørre hvorfor jeg trengte mindre bilder, hjalp han meg til å finne det rette bladet. Og som sagt, han fulgte med på alt jeg gjorde til jeg gikk ut av kiosken, som om det var viktig for ham å memorere meg. Kanksje han tenkte at han vil få bruk for det en dag, at han en dag skal si at "Det var her i kiosken min våpeninteressen hennes begynte, jeg solgte henne det første bladet. Jeg kunne jo ikke vite at det skulle gå så fryktelig galt".

I alle fall, i kveld har jeg sittet og bladd i våpenbladet mitt. Og jeg har funnet mange pene bilder, bilder som jeg gleder meg til å klippe ut og legge ut over bordet og kikke ekstra godt på. Før jeg velger de aller fineste. Eller kanskje jeg velger en stor serie, jeg vet ikke enda.

Våpen får meg til å bli litt kvalm og til å grøsse, men det var jammen ikke bare det som fikk meg til å grøsse i det bladet. Tanken på at noen smører seg inn med syntetisk elglukt i geléform og så går ut i skogen, får meg i alle fall til å grøsse. Og ikke ante jeg at jegere juksa og smørte seg inn med elgkulukt for å narre oksene. Og jeg lurer litt på den bukkelukta de har i flaske, den som lukter dominerende bukk og får revirbukken til å bli vill og gal, hvordan lukter den egentlig? Jeg tipper bukk... Dette var i alle fall litt i ekleste laget for meg.

Det er mulig noen lurer på hva jeg skal med alle disse våpenbildene. Saken er selvfølgelig at jeg skal bruke våpenbildene inn i dametegningene mine, en eller annen gang. Foreløpig skal de ligge på vent, sammen med bildene av klokker og kniver. Og jeg må nok se litt mer i våpenbladet mitt før jeg ødelegger det.

Jeg tror forresten ikke at det blir en vane, det å kjøpe våpenblader. Og av en eller annen grunn var det litt flaut å spørre etter det. Like flaut som den gangen jeg var på jakt etter sykepleierporno. I alle fall nesten like flaut.
.

Jeg har fått en award...

.


Jeg har fått en award. Enda så lite kreativ jeg har vært her den siste tida, har jeg fått en kreativ-award. Jeg fikk den fra Strikketrollet, og takker så mye for det. Jeg må innrømme at både kreativiteten og det å lese andres kreative blogger har vært inne i en litt dårlig fase, men nå skal jeg i alle fall skjerpe meg og laste opp bilder av noen av tingene jeg lager. Kanskje det kan hjelpe meg til å fullføre noen ufo'er også.

Å sende en award videre er ikke alltid noen lett sak - det er så innmari mange flinke mennesker der ute i verden, og som sagt, jeg er en sløv bloggleser for tiden. Men i alle fall - jeg sender award til disse:

Annelene, som heller ikke er så flink til å poste ofte, men det som kommer i "Tråder og bøker" er veldig bra - hun er en veldig dyktig strikkerske.

Tone, med bloggen "Min verden". Jeg skulle ønske hun hadde etiketter på innleggene sine, sånn at det var lettere for meg å finne fram, men det er hennes blogg, og det er hyggelig å kikke innom der, og hun har laget en nydelig elefant, og jeg er svak for elefanter....

Den danske bloggen "Om lidt av det hele" liker jeg å kikke innom, forfatteren Anne kaller seg selv hækle- og strikkenørd, og sånne liker jeg godt.

En annen dansk blogg jeg leser ofte, er "Slagt en hellig ko". Lisetotte er tegnspråkstolk og illustratør, og har en vakker blogg.

NinnePinne har en blogg som er skrevet både på fransk og norsk. Hun strikker nydelige ting.

OK - jeg kan ikke sånne award-greier så veldig godt, men på en blogg jeg pleier å lese, Chocolatehead, som allerede hadde fått awarden, fant jeg følgende instruksjoner:

Regler for denne awarden er:

1. Vinneren kan kopiere denne logoen til hans/hennes side.

2. Lag en link til han/henne du fikk awarden fra.

3. Nominer minst 7 andre blogger.

4. Lag linker til disse bloggene på bloggen din.

5. Legg igjen beskjed på bloggene til de nominerte.

Det betyr at jeg egentlig skal nominere to blogger til, og med min lite kreative periode nominerer jeg meg selv og min tegnelogg "Vigdis' tegnelogg 2009", der jeg legger ut en tegning hver dag, noe jeg har planer om å gjøre hver dag i hele år. Jeg bryter sikkert en viktig bloggeregel ved å nominere meg selv, men jeg skal vel tåle konsekvensene.... Og forøvrig skaper jeg heller problemer for meg selv, i og med at jeg må nominere enda flere. Så til de som synes jeg fortjener en streng straff for sjølopptatthet: jeg har allerede besørget det.

Og derfor, siden jeg ikke vil lide alene, nominerer jeg Annelene en gang til, med tegnebloggen "alene i verden" - jeg elsker tegningene hennes, og synes alle andre bør gjøre det samme.
.