Det går alltid over. Det kalde, glatte og våte går over, det blir vår, om ikke så lenge blir det vår, med løvsprett og blomster. OK - så kommer ugrasset og sneglene, men det blir vår, snøen forsvinner, og det er andre ting å være redd for enn å dette på isen og brekke lårhalser og andre ting.
Det går over - katten blir gladere, og jeg blir gladere, verken katten eller jeg liker å fryse på beina. Vi liker ikke at det er glatt heller, voksne damer og voksne katter vet at ting kan brekke. Vi liker å se på fuglene som flytter inn i fuglekassene og følge med på ungene som klekkes, og vi liker å kunne sitte i skogkanten og følge med på dyrene som tusler forbi, hvis det ikke er hunder, vi liker ikke hunder, verken jeg eller katten.
Vi venter, og det går over. Den går alltid over, vinteren. Og i mellomtiden, mens vi venter, kikker vi ut vinduet. Katt ligger i vinduskarmen, det gjør ikke jeg, jeg står ved siden av og kikker ut, på snøen som henger fra taket og istappene som skal henge der en stund til. Før de går over.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar