Jeg skulle ha en rolig formiddag ved arbeidsbordet mitt, bare jeg og fargeblyantene. Jeg bor på landet, det er stort sett stille utenfor huset mitt, så stille at da ungene var små løp de til vinduet hver gang det kom en bil. "Framandfolk", ropte de, og stod og kikka ut med tindrende barneøyne. OK, det siste der er ikke helt sant, de løp til vinduet, men det med framandfolk fant jeg på.
Det er søpletømmingsdag her, og det kan av og til være verdt å følge med på. Etter at renovasjonen ble satt ut på anbud og sjåførene ikke alltid er vant til norsk vinterføre, hender det både at søplebilene kjører seg fast eller velter. I dag kjørte de seg fast.
Og jeg , som skulle sittet og jobbet, fulgte fascinert med fra vinduet. To timer tok det før de kom seg videre. Først prøvde Pompel og Pilt å komme seg løs selv, med det resultatet at grøfta de satt fast i er enda dypere enn før. Så gikk de rundt bilen og rundt seg selv mange ganger. Pilt prøvde å krype under bilen, og han og Pompel ropte til hverandre. Det så skummelt ut, og heldigvis kom Pilt krypende fram igjen ganske fort.
Heldigvis kom vaktmester Gorgon med redningsbilen sin etter en stund, og etter mye strev kom de seg løs. Særlig var naboen min glad, hun hadde prøvd å komme seg hjem flere ganger, så hun øynet nok et lite håp da søplebilen endelig var borte. Det skulle vise seg å ikke være så lett, akkurat nå sitter hun fast i sporene Pompel og Pilt etterlot seg...
Heldigvis for Pompel og Pilt husket de i alle fall å ta med seg søpla denne gangen - sist gang de satt fast, måtte vi ringe å be dem komme en gang til, siden de i gleden over å komme løs skyndet seg bort fra dette fryktelige stedet, og glemte at de var på oppdrag...
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar