Tre grønne katter...

Da vi var små, var yndlingsboka til søstra mi en lang periode en billedbok om tre katter, Pim og Pam og Pottifar. Som lesekyndig storesøster, hendte det ganske ofte at jeg leste den boka for henne, så ofte at jeg nå, snart 40 år etter, kan deler av boka utenat....

"Pim og Pam og Pottifar mistet sine vottepar. "Hva vil mor si", hvisket Pam. "Hun vil si at det er skam".

Kort fortalt handla boka om tre kattunger som fikk hvert sitt vottepar av moren sin, som de mista, leita etter, fant igjen, hadde på når de spiste kake, vottene ble møkkete, de måtte vaske, alt var bra til slutt. Ikke så veldig spennende, akkurat, men søstra mi elsket den boka.

I dag kom jeg til å tenke på den boka igjen, den jeg ikke har sett på så mange år, og som mest sannsynlig ble lest i fillebiter og kastet den gangen vi var små.

Kanskje jeg tenkte på den fordi jeg monterte de tre hekla kattene som har ligget i sine enkelte deler siden begynnelsen av januar, og som ble montert fordi jeg syntes glassøynene begynte og se anklagende på meg når jeg gikk forbi dem... (Og litt fordi de er en bestilling til en baby som snart skal bli født).

Vår, tralala, vår....

OK, så er kanskje våren en klisjé, og halvliter'n er alt for dyr, men i hagen min blomstrer snøklokkene i februar, de står der og nikker på hodene sine og ønsker våren velkommen.

Og jeg tror at vi blir litt snillere og litt gladere når vi ser at noe vokser opp igjen etter å ha vært i dvale så lenge. Til og med det å brenne seg på brennesle i februar er nesten litt koselig....

Det som ikke er like koselig, er tanken på at en tidlig vår gir en veldig lang sesong med hagearbeid, og jeg har en veldig stor hage, med plass til mye ugrass og mange snegler.

Men man klager ikke over hagearbeid i februar - da er man glad for alt som kikker opp fra jorda og lever.

Huset som aldri sover

I natt møtte jeg sønnen i huset i gangen 03.15. Han var på vei til kjøkkenet for å finne noe å spise, gutter på 18 er sultne når de ikke sover.

Jeg ba ham gå litt stille i dørene, siden jeg var på vei til å legge meg. "Hvorfor?", spurte han. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å spørre folk om hvorfor de skal legge seg når klokka er midt på natta, men her i huset er det et logisk spørsmål; jeg bor nemlig i huset som aldri sover.

Blant de fire menneskene som bor her, er det veldig ofte en som er våken. Før den eldste ungen flytta, var det så og si alltid en våken i huset - da var det sånn at to la seg i vanlig leggetid, en av de stod tidlig opp av egen fri vilje, og en fordi han måtte. Vi andre tre la oss seint, og det var vel ikke helt uvanlig at vi to voksne møtte hverandre til frokost - en som nylig hadde stått opp, og en som var på vei i seng.

At alternative sovemønstre er upraktiske når det gjelder tilpasning til den virkelige verdenen der ute, vet vi alt om, men vi gjør så godt vi kan, og på et vis klarer vi søvnløse oss ganske godt. Og det er i tillegg av og til verdt det, å være trøtt, når man tenker på all den stille egentiden man kan få om natta.

Man kan si mye om søvn og søvnløshet, og det er noe mange gjør også, vi har fått tusenvis av dårlige råd på hvordan vi skal få skikk på døgnrytmene våre - hvis vi "bare"....

Men nå var det ikke det jeg skulle si noe om denne gangen. Jeg skulle bare si at jeg fikk det noe uvanlige spørsmålet "Hvorfor?" da jeg sa at jeg skulle legge meg 03.15. Da jeg sa at jeg var trøtt, fikk jeg det like uvanlige oppfølgingsspørsmålet "Hvorfor?".

Og svaret var selvfølgelig at jeg hadde vært oppe nesten hele natta før....

Jada, jeg vil redde regnskogen....

Det er viktig å redde regnskogen. Veldig viktig. Husstanden jeg lever i har i en årrekke vært faste givere til regnskogfondet, nettopp fordi vi vurderer det som veldig viktig. Og så redder vi regnskog på facebook.

Det foregår sånn at vi har sagt ja til en applikasjon som gjør at vi får vår egen lille plen, og vi sender planter til andres plener, og noen sender planter til oss. Og forhåpentligvis sitter det noen sponsorer et sted og teller antall treff, og donerer bittelitt penger som går til å redde skog.

Og så langt er alt bra, Jeg kan gjerne klikke meg inn på applikasjonen for en god sak, og jeg oppfordrer gjerne vennene mine til å gjøre det samme.

Men hallo - hvorfor i all verden får jeg en plen på profilen min - en plen som må vannes og rakes - hallo - jeg skal redde skog - jeg vil ikke vanne eller rake, hage har jeg i virkeligheten, med virkelige rådyr og ekte hunder som graver absolutt ekte og irriterende hull.

Det er ulogisk for meg å måtte klikke på en knapp for å jage bort ekorn, rådyr og kaniner samtidig som det er skog jeg skal redde.

Kunne jeg ikke heller fått jage bort en gravemaskin eller hindret en fabrikk i å etablere seg, eller slukke en skogbrann? Og kanskje, i stedet for jordbær og pærer, kunne jeg fyllt opp skogen min med dyr og planter fra regnskogen, som f.eks den rare fuglen jeg aldri husker hva heter, den som egentlig er mer nebb enn fugl.

Men altså, regnskogen er viktig, og den er viktig i den virkelige verdenen. Det er det viktig å bli minnet om, sånn sett funker den lille plenen min på facebook bra - jeg husker på å oppfordre alle til å støtte regnskogfondet. I den virkelige verdenen også.

Og alle hjerter gleder seg....

... i alle fall hjertene til de som skal feire minnedagen over den kristne martyren Valentin, som ble steinet til døde i 273, han som skrev et brev til sin kjæreste, og ba henne holde seg til Gud.

Det kan jo være, som de romantiske blant oss sikkert vil hevde, fordi han elsket henne så høyt, så høyt. Eller, den litt mer kyniske varianten: siden han ikke fikk henne, ville han ikke at noen andre skulle få henne heller.

Firmanavn og sånn

Forleden dag så jeg en firmabil med logoen til Servix Plantedekor. Det høres ganske gøy ut å jobbe med plantedekor, og i tillegg var navnet i seg selv morsomt. I alle fall for de av oss som av og til har underlivshumor, og som vet at cervix er det samme som livmorhals, og det gjør vel de fleste voksne damer i alle fall.

Og jeg tenker at hvis noen hadde kontaktet meg og sagt at de var fra servix, tror jeg nok at jeg hadde begynt å fnise...

Så liker jeg ting som har med ord å gjøre, og jeg vil anta at andre som også har litt kjennskap til både latin og anatomi trekker litt på smilebåndet når servixmannen kjører forbi...

Sakte mandag

Egentlig burde dette vært en hektisk mandag. Det ble det ikke. Det ble en så rolig mandag at jeg vet at det kommer hektiske dager senere i uka. Men det gjør ingenting. For jeg har sett et tre som er i ferd med å erobre en stein, og i treet ved siden av både så, og ikke minst hørte, jeg en stor hakkespett.




Og himmelen var blåere enn den har vært på lenge, og vannet var helt, helt stille. Det var hundespor i sanda, men heldigvis møtte ikke jeg noen hund.




Båtene har fortsatt vinterklær på - det hadde jeg også, for jeg vet at det ofte er kaldere enn det ser ut til. Det var det ikke i dag - jeg fikk et snev av vårfornemmelser, og selv om jeg vet at det er januar, kikka jeg litt etter blomster i grøftekanten. Det gule jeg så var en gjenglemt badeball, som, om den hadde vært et menneske, hadde sett ganske ensom og trist ut.




En båt lå opp ned i stranda. Helt av seg selv så den nesten ut som et kunstverk.




Egentlig burde dette vært en hektisk mandag. Det ble det ikke.