Syriner

 .

Å gå under et syrintre og bli omslutta av en lukt som er så intens at man ikke vet om den er for påtrengende eller bare deilig - blomstene er så store og overdådige, og akkurat det vi trenger etter en lang vinter.

En gang skal jeg ha en syrinhekk i hagen. Jeg har allerede plantet den, for flere år siden, faktisk, men det dreier seg om verdens mest saktevoksende syriner, det er lite som minner om hekk enda. Foreløpig er det som en rad med miniatyrtrær, og jeg vet at de ikke er dverger, siden jeg kjenner opphavet.

Mens jeg venter på hekken min, suger jeg til meg lukten fra andres syriner. Og av og til går jeg tur med spade, og tar med meg et rotskudd, hvis jeg finner en ekstra fin farge, eller litt spesielle blomster. (Det er ikke sånn at jeg går inn i noens hage og stjeler, akkurat, syriner vokser gjerne der det ikke er hage også).

Og om kvelden, hvis man er så heldig å være i nærheten av syriner, kan en liten busk fylle et stort område med lukt - til og med de som oppfører deg som dverger ellers.
.