All the lonely Socks, where do they all come from ?

.


Jeg er på jakt om dagen. Jeg leiter høyt og lavt, kryper inn i mørke skap, åler meg inn under senger, kikker bak alt som har ei bakside. Nei, jeg driver ikke med matauk, og det jeg jakter på har verken puls eller pust - jeg jakter på sokker.

Vår klappkasse med enslige sokker er full - og det går mange enslige sokker i en klappkasse. Det er et par år siden vi hadde forrige runde med jakten på forsvunne sokker, da hele familien satt i ring og laget par, og kastet alle sokkene som ikke fant en som så ut som dem selv. Nå er vi i gang igjen.

Her vaskes det sokker. Vi visste ikke at vi hadde så mange sokker, så mange at håpet om å lage mange par ut av dem stiger. Vi lurer litt på når alle disse sokkene kom inn i huset - noen må ha kjøpt dem en gang, for vi tror ikke at sokker kommer gående inn i huset av seg selv.

Imidlertid tror vi at sokkene av og til går ut av huset helt av seg selv, for eksempel når de blir uvenner med partneren sin. Og de som mener at det folk tar for lettvint på sine forhold, burde ta en kikk på sokkeverdenen: Vi tror at sokker ofte marsjerer i sinne, for aldri mer å komme tilbake. I alle fall kan det forklare alle alene-sokkene - vi kan i hvert fall ikke huske at vi ofte har gått ut av huset med to sokker på, for så å komme hjem med en.

Et annet alternativ er at vaskemaskiner spiser sokker, at de må ha et visst antall sokker for å orke litt til. Her døde vaskemaskinen for noen uker siden, den kan for eksempel ha forspist seg på sokker og rett og slett dødd av grådighet. Og da kan det hende at nå, med en annen vaskemaskin, som kanskje er mer måteholden, at det vil endre seg, at vi får ha sokkene våre i fred...

I alle fall: her vaskes det, og her jaktes det. Og om ikke lenge er det klart for å lage par, mens vi fortsetter å fundere over hvor de blir av, disse sokkene som er borte. Vi har en teori som vi kanskje vil komme nærmere inn på en annen dag - at sokker som forsvinner blir til plastposer i plastposeskuffen...
.