Peon, igjen

.

I dag så den sånn ut, en av peonene i min hage. I morgen kommer den til å ligge på bakken, slått ned av regnet. Og jeg må vente et helt år før jeg ser den like staselig i hagen min igjen....
.

Noen ganger er man nesten et annet sted...

 .

Om man er i Københavnområdet, er s-tog en kjekk ting, så sant de går. De gjorde de ikke da vi var på ferie, så vi måtte ta buss. Det er ikke fullt så kjekt, det er i alle fall ikke like lett å orientere seg i bussruteverdenen som i s-tog verdenen, men er det sporarbeid, så er det sporarbeid, og da er det buss for tog, enten man er i Danmark eller Norge.

Jeg er sånn som gjerne liker å finne ut av hva ting står for, som f.eks. s'en i s-tog. Da er det morsomt å lese på Wikipedia at den rett og slett ikke står for noen ting:

S'et i betegnelsen står ikke for noget bestemt. Navnet fandt man frem til gennem en rundspørge i Politiken17. februar 1934 den Den elektriske enquete^{[Kilde mangler]}. Der blev enighed om at S-tog og S-bane var de bedste forslag, måske påvirket af, at de karakteristiske sekskantede skilte med vingehjul, "S" og krone allerede var opsat for at markere hvor der lå en station. I Tyskland havde man tre år tidligere taget betegnelsen S-Bahn i brug, formentlig i to betydninger, nemlig Stadtbahn (bybane) i Berlin og Schnellbahn ("hurtigbane") ved Hamborg. Kilde: Wikipedia

Ellers liker jeg godt å se på jernbanestasjoner, og man kan jo se selv om det ikke går tog der fra. Bildet er fra Virum stasjon, og et lite øyeblikk tenkte jeg at noen ganger ser det ut som om man er i en annen tid, et annet sted, og jeg kunne for eksempel vært i Øst-Tyskland på 1980-tallet.
.

Græsk bøf...

.

Årets Danmarkstur er over for denne gang, jeg rydder i bilder, og for en gangs skyld har jeg også fotografert mat.

Jeg bruker fotografier som huskelapper, og denne gangen skal jeg huske at når jeg bestiller en liten frokost-rett med en græsk bøf, kan det hende jeg får en bøf som ligger på en seng av flødekartofler og dekker hele den digre tallerkenen. Og at jeg kanskje, hvis jeg har planer om å spise middag senere den dagen, kanskje heller bør velge noe annet enn bøf...

...og jeg tenker at Danmark er noe av det metteste jeg vet....
.

Å elske peoner

.

Jeg liker peoner. Det er noe med denne gamle planta som var så vanlig i oldemorhagene før i tida, den er litt dronningaktig, på en måte, der den står med de store, overdådige blomstene sine. Og det er med peoner som de oppfører seg som dronninger: plutselig blir krona for tung å bære, og man deiser i bakken.

Ikke alle sorter har like tunge blomster - dette er en enkel variant, som jeg så på Frilandsmuseet i Danmark. De var ikke like dronningaktige i gamle dager, men minst like fine. Jeg liker peoner. Og humlene elsker dem. Bokstavlig talt.
.

Å se maling tørke....

 .

Nei, det trenger ikke å være kjedelig å se maling tørke. I alle fall ikke hvis malingen har tørket i så mange år at den faller av i store flak. Da er det ikke kjedelig. Da er det så fint å se på at jeg får lyst til å gå hjem å male. Og nei, jeg snakker ikke om veggen....

Biller svermer i hagen min

 .

Noen svermer i hagen min. Det er tusenvis av dem, de flyr like over gresset og de er i buskene. Det kan se ut som om de bare virrer rundt, uten mål og mening, men ser man nærmere etter, ser man at de har et mål: de skal overta jorda, eller i alle fall hagen min.

Dette er svermeri. De svermer rundt hverandre, stopper opp i et par sekunder på et blad i en busk, parrer seg, og svermer videre til neste bille. Jeg vet ikke helt hva de gjør i gresset, med gru tenker jeg at de kanskje legger egg og blir til enda flere.

Ikke vet jeg hva denne billa gjør til vanlig, heller. Er det en snill bille som bare flyr rundt og er vennlig? Eller er det kanskje luftas svar på iberiasneglen, som har til hensikt å spise opp hagen min? Jeg aner ikke. Jeg kan ingenting om biller. Jeg har ikke lyst til å kunne noe om biller, heller, men kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg til å leite i en billebok og se om jeg finner noen som likner på de som har invadert hagen min....
.

Darwins sinkbalje

 .

For noen år siden hadde ei venninne av meg en darwinistisk balkongkasse som sommerprosjekt. Hun sådde, så overlot hun kassa til seg selv. Hun prikla ikke, hun luka ikke. Hvordan det gikk? Det husker jeg ikke. Jeg antar at plantene sloss om plassen, og at ingen av dem ble så veldig store.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg var inspirert av henne, og at det er derfor jeg har prosjektet Darwins sinkbalje i hagen min, men det er ikke det. Det er utelukkende gammel latskap, som gjorde at jeg ikke ordna opp i balja i fjor, og ny latskap som overlater den til seg selv i år.

Opp har det i alle fall kommet en lupin - den har kommet ingenstedsfra. Det er flere andre ting der også, skvallerkål og brennesle, i alle fall, og gress. Om balja etterhvert viser seg å bli som hagen min i miniatyr, vet jeg hvem som vinner, men det gjenstår å se om jeg har rett.
.