Mus i huset

Et sikkert høsttegn hos oss, er at det kommer mus inn i huset. Og når man bor i et gammelt hus, er det mange hulrom hvor små dyr kan gjemme seg. Om natta kan vi høre de små museføttene løpe i taket, om om morgenen ser vi av og til spor i form av muselort i skuffer og skap. Man skulle tro at en blodtørstig katt ville være nok til å holde musene ute, men det er ikke tilfelle, enkelte ganger har vi til og med funnet muselort ved siden av kattematskåla. Så det er på tide å finne fram fellene igjen. Noe av det verste jeg kan tenke meg, er lyden av en musefelle som smekker igjen når bare jeg er våken. Den lyden får meg til å ville krype under dyna og late som ingenting, men samvittigheten min tvinger meg til å kikke i fella med en gang, tanken på at noen skal ligge i mitt skap og dø sakte, er mer enn jeg kan orke...

Da er det bedre med disse små musene jeg har strikka. De piler ikke rundt i taket om natta, de gnager ikke på matpapiret i skuffen, eller stjeler bomull. De produserer ikke muselort. De er bare veldig myek og gode å klemme på....

Katterommet

Katt pleide å tilhøre det eldste barnet i huset, i den grad hun noengang har tilhørt noen. Da hadde de to sin helt egne inngang til sin helt egne hybel i tilknytning til huset. Da det store barnet flyttet for å studere, flyttet Katt inn i huset. Forrige år bodde det et gjestebarn i huset, men da han flyttet ut før sommeren, var Katt lynrask, og flyttet inn i det som hadde vært hans rom. At det rommet også skal fungere som gjesterom, bryr ikke Katt seg om. Rommet er hennes, senga er hennes, og alle som vil overnatte må på en eller annen måte forholde seg til katten som ligger der, skummel og stirrende. Og hun får det som hun vil - det store barnet har vært hjemme på besøk, og har hatt Katt i senga. Og da det store barnet reiste hjem til seg selv, flyttet det inn et nytt gjestebarn med dyne og andre ting. Og her ligger Katt. Og stirrer. Og venter på sin nye sengekamerat, som klør henne under haka, og selvfølgelig aksepterer at hun er til stede med egen plass nederst i senga, der hun strekker seg ut, maler og legger fra seg løse kattehår. Og når gjeste er venn med henne, er Katt venn med gjesten. Da klorer hun bare litt, og tramper på hodet hans hvis hun vil ut. Og de fleste synes hun er en ganske grei katt, hvis hun bare får det som hun vil.

Stemmeseddel

Stem på havet,
stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,
stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,
stem på skrei, sild, sei og lodde.
Stem på grunnfjellet, stem på svaberg
og tankefulle utsikter,
stem på grunnvannet og moselaget i berget,
stem på dype daler tonende som trompeter
av bygg og hvete,
stem på ballblom, barlind, kålrot og poteter.
Stem på skogen, stem på tjern med abbor, sik,
stem på Nordkapp, Son og Melsomvik.
Stem på byer med trær rundt alle hus
og solsikker i kjørebanene,
Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene
og solskinn i lyktene.
Stem på veiarbeiderens ansikt av pergament
fordypet av hieroglyfer,
stem på hans armer av treskurd i solsvidd akantus.
Stem på murerens balansegang med stein på stein,
stem på hammeren som slår inn sine argumenter
For en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager,
barn og sirkus. Stem på bondens seige hav som syder mørkt
av møkk og metemark, i bølgeskavl på skavl fra traktoren.

Stem på samer, kvener, kvinner,
stem på Blomster-Ole, Eng-Marie, Eple-Anton,
Guri Fagergås og Vidar Vannmann.
Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.
Stem på dem som aldri får fred
før verden blir en munnfull fredeligere.
Stem på brannvesenet som prøver, med et sukk,
å slukke helvete.

- Harald Sverdrup -

Har du hørt historien om de tre små fisk....

... som endte sine dager i en ...eeh... såpehandlers disk.... Endelig har det vært noen dager med fint vær, og jeg har sittet inne og strikka, av alle ting. Typsik, når det fine været kom, det jeg trengte, og det hagen min trengte, da ble jeg syk. Så altså; jeg har strikka, hatt feber og kasta opp. I varierende rekkefølge. Og her er resultatet; dette er min tre små fisk. Strikka. Med bjelle i magen. Ranglefisker, friske, som snart skal flytte til såpebutikken.

Et ukjent dyr i hagen...

Nei, jeg har ikke oppdaget en ny art, men jeg har besøk i hagen i dag, av et dyr som ikke har vært her før, ikke som jeg har lagt merke til, i alle fall. Dyret kan minne om et slags kjempeekorn, brunt, slank, lang. Lang hale, som ikke er buskete. Den er rask, og hopper og spretter rundt, og den løper kjempefort. Den har korte bein. Den liker plommer. Kjempegodt, ser det ut til, den kommer løpende fram, spiser eller henter plomme, trekker seg tilbake, kommer fram igjen. Den er forresten hvit under halsen. Jeg vet ikke hva slags dyr det er. Den er morsom å se på, men jeg vet ikke om det er en jeg skal si velkommen til eller ikke. Den ser liksom ikke akkurat snill ut. Nå er det jo ikke sikkert den har tenkt å bosette seg her heller, så det går jo an å bruke dagen på å følge med på det rare, brune dyret fra vinduet.

Om Katt fikk bestemme....

Min katt er en bestemt dame. Tidligere har jeg sagt at dersom hun hadde vært menneske, hadde jeg helt sikkert ikke likt henne. Ikke fordi hun er en bestemt dame, jeg liker bestemte damer, men fordi jeg tror at hennes meninger omsatt til menneskeverdenen ville vært ganske uspiselige.

Katt driver en grensekontroll av sin hage som er særdeles streng - vi har sett henne gå mot reven for å jage ham, og ja, han snudde, ingen fornuftig rev vil møte en frisk voksen kattedame til duell, det vil garantert føre til skader. Naboens pus sniker seg langs vår eiendom og håper at Katt ikke får øye på ham, hun aksepterer såvidt at han går langs veien, men tar han et skritt inn i hennes hage er hun etter ham med en gang. OK, hun er litt redd for naboens store hunder, hun er jo ikke dum heller, men hun sitter gjerne og gjesper rett utenfor hundegården når de er plassert i "buret" sitt. Hadde det vært opp til henne, hadde alt hundehold mest sannsynlig vært forbudt.

Katt misliker alt som er mindre enn henne selv. Eller, det er vel ikke helt sant. Hun jakter på det som er mindre enn henne selv, og hun spiser det gjerne. Hun viser ikke mye omsorg for den som er liten og skadet, og det er ikke utenkelig at den ble skadet av henne. Mangfold for Katt betyr flere små dyr å velge i, altså en større meny.

Katt går til krig for bagateller. Særlig er det andre og mindre dyr som får unngjelde, men også den som setter seg i hennes stol, eller ikke er rask nok med matingen, får kjenne hennes vrede. Hun går ikke stille fram i verden, mens andre katter lister seg rundt på potene sine, tramper Katt i trappa og markerer at hun, o store Katt, er hjemme.

Selvfølgelig kan Katt åpne dører, hun finner seg ikke å bli stengt ute fra noen rom i sitt eget hus, og hvis hun for eksempel vil inn på noens soverom om natta for å trampe på hodene deres, gjør hun selvfølgelig det. (Hun har ikke lært seg låser enda, såvidt vi vet, men i det øyeblikket hun gjør det, regner vi med å måtte forhandle for å komme inn).

Katt liker ikke mennesker så veldig godt heller. OK, vi er gode å ha hvis det klør eller hun er sulten, men for henne er vi utskiftbare "skaffere" som står til tjeneste for Hennes Kongelige Høyhet Katt. Jeg mistenker at dersom hun finner noen med bedre mat, vil hun forlate oss øyeblikkelig.

Katt furter når hun ikke får det som hun vil. Lenge. En stund prøvde vi å få ungene til å ikke gi henne mat hver gang hun gav tegn om at det var det hun ville. Men, som ungene sa, "hun følger etter oss og ser på oss til vi gir henne det hun vil ha, det er skummelt".

Om Katt fikk bestemme, hadde hun innført diktatur. Hun hadde selvsagt vært diktatoren, og alle som kunne gjort noe for henne, hadde fått viktige posisjoner. Helt til de ikke var nødvendige lenger - da hadde de blitt spist.

Hvis Katt fikk bestemme, hadde jeg vært redd hele tida. Og jeg er innmari glad for at katter ikke har stemmerett....

Sneglerangler

Kanskje det kan være en form for terapi for nevenyttige damer, å lage modeller av ting man ikke liker. Jeg har i alle fall heklet snegler, og jeg synes ikke de er ekle i det hele tatt. Nå er riktignok ikke mine heklesnegler brune og slimete, de spiser ikke blomster, de tar seg ikke fram i verden ved å skli på slim, og de har hus på ryggen... De er ganske søte, og inne i huset er det en liten bjelle, som gjør at det rangler når man f. eks. rister på dem, eller slår seg i hodet med dem, som små mennesker ofte gjør. Disse ranglene har jeg tenkt at skal flytte inn i såpebutikken min, så kan de kanskje blir gaver til noen små mennesker til jul.