Katt pleide å tilhøre det eldste barnet i huset, i den grad hun noengang har tilhørt noen. Da hadde de to sin helt egne inngang til sin helt egne hybel i tilknytning til huset. Da det store barnet flyttet for å studere, flyttet Katt inn i huset. Forrige år bodde det et gjestebarn i huset, men da han flyttet ut før sommeren, var Katt lynrask, og flyttet inn i det som hadde vært hans rom. At det rommet også skal fungere som gjesterom, bryr ikke Katt seg om. Rommet er hennes, senga er hennes, og alle som vil overnatte må på en eller annen måte forholde seg til katten som ligger der, skummel og stirrende. Og hun får det som hun vil - det store barnet har vært hjemme på besøk, og har hatt Katt i senga. Og da det store barnet reiste hjem til seg selv, flyttet det inn et nytt gjestebarn med dyne og andre ting. Og her ligger Katt. Og stirrer. Og venter på sin nye sengekamerat, som klør henne under haka, og selvfølgelig aksepterer at hun er til stede med egen plass nederst i senga, der hun strekker seg ut, maler og legger fra seg løse kattehår. Og når gjeste er venn med henne, er Katt venn med gjesten. Da klorer hun bare litt, og tramper på hodet hans hvis hun vil ut. Og de fleste synes hun er en ganske grei katt, hvis hun bare får det som hun vil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar