Noen ganger møter jeg dyr når jeg går den fine veien hjem. Ofte møter jeg rådyr, de gresser på jordet, eller spiser blomster. Jeg liker å møte rådyr.
Det hender at jeg møter grevling, også, om kvelden. Selv om jeg synes det er fint å se grevlingen tusle forbi, liker jeg ikke å møte den. Når jeg sier hei høyt, hopper den så høyt den kan, og løper inn i skogen. I alle fall har den gjort det til nå, og det håper jeg den vil fortsette med.
I dag møtte jeg en orm. Jeg tror det er en stålorm, og da er den vel egentlig en øgle, men den ser i alle fall ut som en orm. Jeg var ikke redd for den, eller noe, det var fint å se den sole seg i veikanten, jeg håper den har vett nok til å passe seg når det kommer biler. For selv om jeg synes det er litt skummelt med skapninger som ikke har bein, deler jeg gjerne det fine, fine veien hjem med dem.
.
Jeg møter aldri sånne dyr, men jeg har hatt en rådyrbukk i hagen i noen få minutter en sommer. Og sett dem på jorder og i fullt sprang på Vesterøya. Natterstid har det vært grevling i gården min. De har flydd over plenen eller rast ned bakken og gjemt seg under bilen. For et par år siden lå det en ørliten og tynn og lysebrun hoggorm på stien på Østerøya. Jeg hylte som et uvær før jeg fikk tenkt meg om, av den enkle grunn at en sønn ropte ut før meg. Skrekk og gru, så forskrekka vi var! Så har jeg edderkopp i garasjevinduet, naboens katt tuslende rundt med bjelle rundt halsen og noen ganger pinnsvin som tasser rundt. Sammen er vi reine dyrehagen! Du har så rolige møter med dyra, Vigdis! De liker deg sikkert, akkurat som vi andre gjør.
SvarSlettTakk for en hyggelig kommentar. Det høres da ut som om du møter nok av dyr...
SvarSlettOg heldige du, som har pinnsvin. jeg ønsker meg pinnsvin. En gang prøvde jeg å bære med meg et pinnsvin hjem, etter å ha vært en tur på byen. Det ble med forsøket, pinnsvinnet fresa og spytta, og var veldig vanskelig å holde....